Angst - hvordan forklare det man ikke selv forstr?

"Herregud!! Jeg fr helt angst av matteprven vi skal ha i morgen!"
"Jeg har lagt s p meg. Jeg fr helt angst!"
"Jeg skal p kino med Jonas p fredag. Hper det gr bra, hvis ikke fr jeg helt angst!!"

Noen som kjenner igjen disse strofene? Noen som har brukt de selv?

Jeg har jo tidligere skrevet et innlegg om vre psykisk syk kontra ha en psykisk lidelse. Og jeg har forsttt at uttrykk som "Jeg blir s deppa!" eller " jeg fr helt angst!", har blitt en del av vr dagligtale. Og selv om jeg har opplevd dype depresjoner og angst, s er det bare innfinne seg i at noen fr "helt angst", eller blir "helt deppa" av en matteprve.

Med det var i hovedsak ikke vr dagligtale rundt psykiske problemer jeg skulle ta opp i dette innlegget. I dette innlegget nsker jeg ta opp mine erfaringer med angst, og hvor vanskelig det er forklare hvordan situasjonen utspiller seg nr jeg fr angst. For det er virkelig ikke lett forklare dette til andre, nr man ikke forstr s mye av det selv.

Frst og fremst. Hvem er jeg? Hvordan er jeg rundt andre mennesker? Jeg er den som rekker opp hnden i timene. Jeg er den som tuller og tyser med mennesker jeg har mtt for 5 minutter siden. Jeg er den som ytrer mine meninger der andre ikke tr. Jeg er den som elsker hre min egen stemme, og benytter hver mulighet til prate. Jeg er den som holder foredrag for mange elever om min historie nr det kommer til mine psykiske problemer. Jeg er sosial. Jeg er pratsom. Jeg er pen. Jeg er tff. Jeg er uredd.

Men det er ikke alltid det er slik. Noen ganger er jeg overhodet ikke sosial. Jeg finnes ikke pratsom, og ikke pen. Jeg er i hvertfall ikke tff. Og minst av alt er jeg uredd. For noen ganger er jeg redd. Fryktelig redd...

For hva er det som egentlig skjer nr jeg plutselig blir s voldsomt redd? Nr kommer det? Hvorfor kommer det? Det er jo ikke meg! Mesteparten av tiden er jeg ikke redd i det hele tatt, og jeg elsker vre i store folkemengder. Andre ganger kan selv f personer, til og med kjente personer, f meg til bli veldig redd. Jeg skal prve forklare hvordan jeg har det s godt som mulig. Men for referere til overskriften, "Angst - hvordan forklare det man ikke selv forstr?" s er det kanskje ikke s enkelt.

Noen av de som kjenner meg har nok opplevd at jeg i siste liten har avlyst en avtale, eller at min samboer har mtt opp alene og forteller at jeg ikke kunne komme likevel.
De gangene jeg blir veldig redd, s handler det mest om hva andre tenker om meg, og hvordan de ser p meg. Synes de jeg er tykk, kvisete, stygg, kjedelig, latterlig, eller ekkel? Eller alt p en gang? Tenker de at jeg er hpls fordi jeg er 22 og fortsatt gr p vgs? At jeg aldri kommer til f barn eller gifte meg fordi at jeg har hatt/har psykiske problemer? At jeg aldri kommer meg opp p deres niv fordi jeg henger s langt etter? At jeg har levd p en lgn siden jeg ellers er s sosial og pratsom? At jeg ikke har noen fremtid, og kommer til ende opp alene med 40 katter som eneste selskap? Hva tenker mennesker egentlig om meg? Dmmer de meg ut fra mten jeg ser ut, gr p, snakker, oppfrer meg, eller dmmer de bare hele min tilstedevrelse? Dette er tanker som noen ganger kommer nr jeg havner i en situasjon med mange ukjente, men ogs blandt kjente.
I tillegg til alle disse tankene og bekymringene, s fr ogs kroppen min fysiske reaksjoner:
- Jeg svetter
- Jeg blir klam i hndflatene
- Hjertet mitt banker s fort og s hardt at jeg er sikker p at jeg kommer til d eller besvime p stedet
- Jeg fr kalde- eller varmeblger gjennom kroppen som starter fra fttene og beveger seg oppover
- Det gjr s vondt i magen min at det kjennes ut som om alle indre organer er gjort om til en stor, tung stein
Og s kommer det psykiske igjen: Hva hvis folk merker at jeg kommer til kollapse hvert yeblikk? Hvordan kommer de da til reagere? Kommer de til reagere i det hele tatt?
Det er vanvittig vanskelig skulle forklare alle disse kroppslige reaksjonene, flelsene og tankene jeg opplever til andre. For det er like vanskelig for andre forst det som det er for meg selv forst det...

Dette er som regel ikke noe som opptar hverdagen min. Som regel preger det ikke hverdagen min i det hele tatt! For jeg er uredd, pratsom, tff, sosial og pen. Det er jeg faktisk. Men noen ganger er det ikke slik. Noen gangen blir angsten for stor, og som regel kan jeg ikke beskrive hvorfor det blir slik. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg noen ganger ikke tr kjpe en pakke melk p butikken, eller ikke tr spille kort med vennene mine.
Noen dager eller episoder s hemmer det meg voldsomt. Men som regel gjr det ikke det. Heldigvis!


Del gjerne innlegget videre hvis dere kjenner noen som kanskje kan ha nytte av lese denne teksten.




Et av mine innlegg er publisert p Vepzebol.com!!

Har vrt s heldig f et av mine innlegg publisert p vepzebol.com.

Det innlegget jeg skrev om mine erfaringe rundt innleggelser p psykiatrisk avdeling.

Les innlegget her!!!




Koneklubben!

Hvordan startet egentlig denne koneklubben? Jo, Stine hadde flyttet til byen for g skole, og kjresten hennes bodde i Ballangen. Irene bodde i Bod, og kjresten hennes var i Militret. Jeg derimot hadde mann og hund i samme by, men heiv meg med i koneklubben p grunn av godt selskap! N har Irene ftt sin kjre hjem, og Stine har flyttet tilbake til Ballangen med sin kjre. Heldigvis er Stine fortsatt i byen fra tid til annen. Denne uken bor hun hos meg, og i kveld fikk vi endelig samlet koneklubben igjen<3


Snehvit Irene, Viking Stine og Pirat Signe!


Meg, Irene og Stine, med de tffeste shotteglassene!


I kveld har vi sett de tre musketerer i 3D, som vi s p kino ved et annet klubbmte, og ellers bare pratet.Siden bde jeg og Stine dro fremgarn og heklepinner, s gr vel nesteklubbmte ut p lre Irene litt kreative husmorferdigheter;)
Det er s utrolig koselig vre sammen med disse to jentene. Er ikke mye drlig stemning da!


Irene, Stine og meg i snlek p nyttrsaften.


Hper dere alle sammen har en fin natt!
Vi blogges:)


Har du noen apper anbefale?

Er ute etter noen morsome apper til Android! Kom med tips:)

Mtte bare legge med et bilde av presto og min nydelige gudsnn<3

Naken hos fotograf



Meg og min for 1.5 r siden<3

Kriminelt

Jeg er s trtt og slapp i dag at det er helt kriminelt! Har ikke kommet meg ut av pysjbuksen, og jeg har fortsatt ikke vrt i nrheten av hverken dusj, hrbrste eller sminke. Mat har jeg forsvidt heller ikke vrt borti. Jeg er bare s utrolig trtt at denne dagen har gtt til soving og Sims 3 (Jeg elsker sims, og har absolutt alle spillene i en alder av 22^^).


Et bilde av meg med like drlig kvalitet som jeg fler meg i dag;)

Skal prve starte dagen med en tur med bikkja, litt mat fr jeg kommer meg avgrde p derbytrening! Foten blir tapet opp med kinesiotape, og med en stttebandasje i tillegg satser jeg p at det gr veien! Trenger omgi meg med litt gale jenter for f opp energinivet!

Hvordan er deres for i dag?
Er det flere enn meg som spiller sims?




Pysjamasfest!

Det begynner bli mrkere om kveldene, og ogs kaldere. Personlig har jeg ikke vrt s kald i september siden... Noensinne!

S p mrke kvelder er det godt hoppe inn i en pysjamas, ta p gode sokker og surre seg inn i et pledd. Dagens innkjp ble alts sokker og pysjamasbukser!


2 pysjbukser, tfler og sokker!


Se s stt mnster p den rosa pysjamasbuksen<3


Litt tykke sokker med ste motiv p.



Og tidenes stese tfler:D Med Presto i bakgrunnen, sklart;)

Pakker du deg inn i pysjamaser nr hst/vinter setter inn?




Dagens slankemotivasjon!!

Dette innlegget blir veldig kort siden jeg er s trtt at jeg holder p stupe. Hper f sover bort de svarte ringene under og over ynene....


Men, overskriften! I dag mtte jeg mormor og Jan som er i byen. Og mormor sier: "Oi, Signe! Du har gtt ned i vekt. Det m jo vre flere kilo!". Den samme reaksjonen fikk jeg nr jeg var p Nesna ogs. Og det er jo faktisk sant. Jeg HAR gtt ned i vekt. Dessverre har jeg sklidd litt ut i det siste, s fra n av blir matpakke (og ikke sjokolade) med meg p skolen!!



Restene av dagens "middag"....

Takket vre den kommentaren fra mormor om at hun ser at jeg har gtt ned i vekt er jeg klar til fortsette den gode sirkelen jeg var i. Dersom foten tillater det (Et eller annet skjedde p RD-treningen. Vondt gjr det i allefall), s blir det ogs en joggetur eller sykkeltur med Prestogutten i morgen!

Ha en strlende natt alle ste mennesker der ute<3



Picture of the day!


Bror, Meg med tom&jerry luen, og sster

Jeg elsker dette bildet. Jeg synes det er s sjarmerende og morsomt:)
Heldigvis var mamma og pappa kjempeflinke til ta bilder og film av oss da vi var sm, s i skuffer og skap er det en god samling av koselige og gode minner.

Jeg hper jeg ogs er like flink til forevige mine barn hvis det kommer. Det er s morsomt se tilbake p ting.

Har dere noen bilder som fr dere til trekke p smilebndet, gjenskaper minner, eller er av ekstra betydning?


P tide leve n?

Hver dag. Hver bidige dag. Hver eneste dag fra mandag til fredag. Hver morgen trasker jeg den korte veien fra bilen og inn p Bod vgs. Hver morgen fra mandag til fredag gr jeg opp trappen til det samme klasserommet. Til det klasserommet jeg ikke fler meg hjemme. Til klasserommet hvor jeg ikke hrer til. Og til en klasse der de fleste elevene er fire r yngre enn meg.

For jeg er gammel. Jeg er altfor gammel, og det merkes. Vi er p forskjellige plan, har forskjellige interesser her i livet, og de er akkurat der de skal vre: Allmenn pbygg. Jeg skulle vrt ferdig med pbygg for 3 r siden (Grunnet et r p FHS). Jeg skulle faktisk startet sisteret som vernepleier p hgskole, ikke siste ret p vgs!

Og jeg er ikke fornyd med livet, eller hverdagen, eller det vre Signe. Jeg er, og har i lang tid vrt drittlei av alltid vre den som henger etter. Den som s gjerne nsker fullfre ting, men som ikke klarer det. Ikke for at jeg er lat eller ikke gidder, men fordi at jeg i noen perioder ikke har overskudd til gjre alt jeg nsker.

Jeg fler at livet har stagnert. Jeg fler at alle jeg kjenner og kjente flyr forbi meg i altfor stor fart. Og jeg - jeg klarer ikke flge etter... For jeg har ingen utdannelse, jeg har ingen jobb, jeg eier ingen leilighet og jeg er ugift og barnls. Ja, jeg har samboer bil og hund, men jeg vil ikke vre p dette stadiet jeg er i livet n. Jeg vil vre alle andre plasser! Jeg vil g p hgskole med mennesker p min egen alder. Jeg vil fle meg vel nr folk spr hva jeg driver med. Jeg vil komme meg inn p boligmarkedet. Jeg vil ha et 22 r gammelt liv!

Det er trist at jeg gruer meg hver gang jeg og Sveinung skal mte vennepar av oss. For vi har virkelig trivelige venner. Venner vi kan le me, prate med, og ha det gy med. Men hver gang det er planlagt et mte, s sier det stopp. Hvorfor?Fordi jeg alltid sammenligner megmed dem.Fordi jegfler meg feit, stygg,bitter, sjalu,og ikke minst,ekstremt mislykket ogmindreverdig! Sjalu fordi at disse menneskene gr et utdanningslp de nsker, eller har kommet ut i jobb. Utrolig bitter for at de ikke setter mer pris p at de faktisk gr det utdanningslpet de nsker, eller er i jobb. De tar det rett og slett som en selvflge at de er der de er i livet i dag. Og hvorfor skulle de ikke gjre det? For det er jo akkurat slik det skal vre. Etter grunnskolen starter de fleste p vgs, der de enten velger allmenn, eller yrkesfag. Etter yrkesfag starter de gjerne lrlingetiden, og etter allmenn starter de gjerne p hgskole/universitet! Det er slik det er, men jeg klarer ikke helt akseptere det. Derfor denne sjalusien og bitterheten, og ikke minst den flelsen av vre like god som de andre, siden jeg henger s langt etter. For hele situasjonen er forbannet urettferdig. Jeg er flink p skolen, og jeg er pliktoppfyllende. MEN, det har skjedd noen ting i mitt liv som gjr at jeg har vrt mye syk, sykemeldt, og ute av skole og jobb i lang tid. Det er alts ikke min feil at ting har blitt som det har blitt. Likevel klarer jeg ikke la vre tenke at jeg kunne gjort litt mere, jeg kunne strekt meg litt lengre,selvkritikk er det altformye av...

S nr skal jeg bli fornyd? Nr utdannelsen er ferdig? Nr jeg har stiftet familie, har en fast jobb og eier hus, stasjonsvogn og hytte p fjellet? Eller kan jeg vre fornyd allerede i dag?

For nr alt kommer til alt, s har jeg det ganske bra, til tross for tunge perioder.
Jeg har en fantastisk familie og gode venner. Jeg er matmor til verdenbeste Presto.Kjresten min, Sveinung er helt fantastisk, og har vrt min i over 2.5r.Jeg har mange gode ressurser som jeg blandt annet fr brukt gjennom programmet Venn1, den mest givende jobben jeg noensinne har hatt. Jeg har mtt en flokk supre jenter gjennom Bod Roller Derby, som jeg utrolig nok ikke sammenligner meg med. Jenter jeg bare har det gy med. Og selv om jeg ikke er der jeg nsker i forhold til skole og jobb, s har jeg tross alt muligheten til g p skole. Og i tillegg er jeg faktisk s priviligert at jeg er flink p skolen! Jeg elsker lese, scrappe, drive p med hndarbeid, hunden min, se p fotballkamper, trene, lage mat, jobbe for fremme penhet rundt psykisk helse, diskutere, lre nye ting, og le. Og alle disse tingene er noe jeg har mulighet til! Jeg burde vre fornyd.

S nr skal jeg starte med vre fornyd? Nr skal jeg begynne virkelig leve?

Jeg velger starte fra i morgen. I hvertfall prve! Jeg skal g den korte veien fra bilen til Bod vgs, jeg skal g trappen opp til klasserommet,og jeg skal smile. Fordi jeg endelig er sterk nok til gjennomfre videregende. Dog, senere enn andre p min alder men likevel. I vr er jeg ferdig, og frem til da skal jeg vre fornyd, jeg skal leve livet mitt! Og nr jeg endelig er ferdig med vgs som jeg har nsket s utrolig lenge, s skal jeg fortsette leve! Ja, jeg kommer til f nedturer, men jeg skal leve. Jeg skal i hvertfall prve s godt jeg kan. Hver dag!



Drinks all around!

Jada! S fikk jeg rast litt fra meg p byen i gr:)
Formiddagen gikk til lillesster


Kvelden gikk til byen med Luna

Snn akkurat passe snytt!

Ogformiddagen har gtt til sofa, ullsokker, film og varmepute.
Ettermiddagen gikk til kuldesjokk p Aspmyra, samt en nydelig hjemmeseier!

Til tross for brter med klr, superunderty, to par sokker, og masse buljong var jeg likevel kald inntil margen.
Men 6-0 seieren til Glimt mot Notodden veide opp

N skal jeg kose meg med Friends med kjresten, s lover jeg blogge bedre i morgen;)

Pakke i posten!!:D

Selv om man vet hva en pakke inneholder, s synes jeg det er like gy f den!

I dag kom endelig Roller Derby utstyret mitt!


Pakkens innhold: Hjelm (sjekk fargen:D), skyter, innehjul, utehjul, kulelager til innehjul og utehjul, muttere, toe cap, universalnkkel, hndledd- albue- og knebeskyttere, tannbaskytter og oppbevaringsveske til tannbeskytteren!

Gleder meg veldig til mandag s jeg fr brukt det!


Beskyttelse!


Skytene:)


Da var hjulene satt p! 4 av hjulene matcher til og med hjelmen min!:D



Og her er meg i dag. Orange og fin;)





Loppis!

I kveld har jeg vrt p Grnnsen skole og gjort klart til morgendagens loppemarked!

Roller Derby jentene i Bod arrangerer loppemarked slik at vi kan f trene i strre hall. 10% av innskuddet gr til Brystkreftforeningen!


Et liteutvalg av ting vi selger i morgen.


Bord hvor du kan finne det meste!



Under klargjringen av loppemarkedet.


De flotte derby-jentene som str bak loppemarkedet!


M jo selvflgelig ogs kjre p med et "uniformert" bilde;)

HVIS DU BOR I BOD: KOM TIL GRNNSEN SKOLE I MORGEN (LRDAG DEN 22/9). DRENE PNES KLOKKEN 11.00!

Liker du loppemarked?





10 fordeler med ha en mann i hus!

♥ Han nr opp til de hyllene jeg ikke nr opp til

♥ Han fikser dekket p bilen min nr det er lekkasje i det

♥ Han har alltid en god armkrok ligge i

♥ Han passer p meg og gjr meg trygg nr jeg vkner av mareritt

♥ Han er en jeg kan betro meg til, grte med og le med

♥ Han er enkel gjre lykkelig, bare ved lage middag

♥ Han kan reparere det meste

♥ Han er handy

♥ Han gjr meg glad fordi vi kan legge oss sammen og st opp sammen

♥ Han er en jeg alltid kan vre meg selv med

Det kommer til bli et langt r uten deg, kjre!

En stor hund kan ogs brukes som hodepute!

Torsdager er fine dager. Jeg begynner ikke p skolen fr klokken 10, har fritime etter lunsj, slik at jeg kan g tur med bikkja da (alts, sove enda lengre), og kun en time psykologi. Alts bare tre skoletimer:) S i gr kveld koste jeg meg godt med tanken om sove leeenge (I motsetning til vanlig nr jeg str opp klokken 06.00 for lufte Presto). Men den gang ei. Fem over seks vknet jeg, og fikk ikke sove mer...

Men dagen har gtt fort, og n sitter jeg hjemme, klar til se reprise av luksusfellen. Luksusfellen er mitt "terapiprogram" med tanke p diagnosen min Bipolar, der maniske perioder ofte kan fre til stort og ufornuftig pengebruk...

Etter ha brukt Presto som hodepute en liten stund, er det n hans tur til sove p meg.

En av fordelene med stor hund er alts at de fint kan brukes som hodepute.Det beste som finnes er sove middagshvil p Presto. Da ligger han ved sofalenet i sofaen og jeg ligger opp han og sover en time eller to. Elsk!<3

Har du hund?



Karantenetid p tatoveringer!

Jeg har lest et sted at 50% med en eller flere tatoveringer angrer p en eller flere av tatoveringene sine.

Noen av de mest brukte argumentene i forhold til ta tatoveringer er at man m tenke p hvordan tatoveringen blir nr man blir gammel. Hvis man feks tar en tatovering p magen, hvordan vil den se ut nr du er 60? Personlig mener jeg at tatoveringer er et levende kunstverk, og hvorfor ikke pynte p kroppen mens man fortsatt er ung og har en pen hud?


Min frste tatovering. En sommerfugl som symbolerer en ny start, samt rstallene 06/07. Det var veldig viktig for meg komme meg vekk fra Nesna grunnet overgrepene som har skjedd der. Denne tatoveringen symboliserer alts en helt ny start for min del.

Men, tilbake til overskriften! Jeg synes faktisk det burde innfres karantenetid p tatoveringer. Jeg har hrt om mange, og jeg kjenner ogs noen som har tatt tatoveringer p impuls uten tenke s mye rundt det. Jeg mener ikke at alle tatoveringer m ha en dyp betydning. Det kan ogs vre greit ta en tatovering fordi det er et pent motiv.

Alts, alle disse impulstatoveringene kunne vrt unngtt dersom man hadde karantenetid p tatoveringene. Hvis det hadde vrt en karantenetid ptre mndr feks? Alts, fra du bestiller time til tatovr, skal det g tre mneder fr du kan ta tatoveringen. Jeg tror faktisk dette kunne hindret en god del tatoveringer som mange angrer p i ettertid.

En kjent ting er jo at man fort kan bli litt "hektet" etter at man har tatt sin frste tatovering. Alts at man fort vil ha en eller to til. Etter at jeg hadde tatt min frste varveldig imponert over dette kunstverket p kroppen min. Dette frte til at hver gang jeg s et fint motiv lurte jeg p hvor jeg kunne plassere det p kroppen, og hver gang jeg s meg i speilet lurte jeg p hvordan det ville vre med en tatovering p forskjellige kroppsdeler. Alle tenker ikke ndvendigvis som jeg gjorde, men mange kjenner fort p lysten til ta en til etter den frste. Med en karantenetid ville man forhpentligvis forhindret mange fra ta en tatovering bare for ta en tatovering.


Min andre tatovering. Ny Seier med en hestehov bak. 'Ny Seier' har flere betydninger. For det frste betyr faktisk Signe, ny seier. Etter at jeg var innlagt p langtidsopphold har jeg brutt mange barirer, blandt annet anmeldelse av overgrepene jeg ble utsatt for da jeg var 11 og 14. Hestehoven er min yndlingsblomst! Det er den frste blomsten som kommer frem om vren, og den er s sterk at den kan bryte seg frem overalt. Grus eller asfalt er ingen hindring. Nr jeg ser p denne hestehoven minner det meg p at jeg har vrt sterk, og er s sterk at jeg kan komme meg opp og frem!


Hva mener du om karantenetid rundt tatoveringer?
Har du tatovering(er) selv?
Har du en eller flere tatoveringer du angrer p?`




Nydelig syn



Mine to p sofaen:)

Har dere noen kjre hvile ynene p i kveld?


Har endelig bestilt meg...

...skyter!

Jeg har vrt p min 3. Roller Derby trening, og n vil jeg ha mitt eget utstyr!
Gleder meg voldsomt til skyter og beskyttelsesutstyr er i hus. Da skal jeg kjpe meg en stor gymsal og ve hele dagen! Neida, joda! Neida...!

Nettshopping p kvelden burde ikke vrt lov. Blir s utrolig gira!!



Kakebaking tidlig en mandags morgen!

Min strste "kakefan" Hvard hadde bursdag i gr, s jeg ga mitt ord p at han skulle f sin helt egen kake i dag.



Siden det ble ekstra rre til overs, s bakte jeg ogs en kake til Sveinung som jeg skal overraske han med p jobben n.
Ha en strlende mandag alle sammen<3


RASTAFARI

Da har jeg heklet mitt andre prosjekt! Nemlig hasjluen (rastafariluen) til bror!


Er ganske fornyd med tanke p at dette er den andre tingen jeg har heklet. S n m jeg bare f dommen fra bror om den er godkjent eller ikke.

Det er Sveinung som er modellen;)



Rugby finale!

I dag tok jeg og Sveinung oss turen til Aspmyra for f med oss finalen i Rugby League Norge!

Med mannfolk som l opp hverandre, noen smslappe cheerleadere og en skikkelig amerikansk(?) speaker, s var stemningen p topp!


Guttekos. Bod Barbarians - Oslo Capitals



Cheerleaderne i pausen.


Meg og min<3

Dessverre tapte Bod Barbarians mot Oslo Capitals. Resultatet ble24-32....

Hva har dere gjort i dag?
Har dere noen gang sett en rugbykamp?


Et r alene...

I gr fikk min kjre samboer brev fra forsvaret. Slik det ser ut n, s drar han i januar 2013, og er ferdig januar 2014.

Og jeg skal helt rlig si at mine flelser er ganske blandet.
Mange av de som kjenner meg vet jo at jeg selv nsket "joine" forsvaret, men at jeg ikke er tjenestedyktig. S jeg unner han virkelig den opplevelsen. Det er nok et r uten like, der han fr mulighet til oppleve ting som han aldri ville gjort ellers!

P en annen side vil nok senga bli veldig tom nr han er borte. En seng p 200x220 er veeeeldig stort nr man er alene! Og jeg kan tenke meg til at det blir lite kvalitetsmiddag nr jeg bare skal lage til meg selv...


<3

Elsker deg, Sveinung!


Har du opplevd at din kjre har reist bort i frstegangstjeneste?
Har du vrt i et avstandsforhold fr?




Permanent make-up tatovering!

Frst av alt: Jeg beklager s mye at bloggingen har vrt s utrolig miserabel i det siste.Jeg skulle gjerne ha sagt at jeg har vrt opptatt med s mye at jeg ikke har hatt tid. Siden livet mitt ikke er s srdeles spennende s ville dette vrt en lgn...

Uansett! Neste fredag skal jeg faktisk ta make-up tatovering! Jeg skal ta 3D-hrptegning av bryn, og jeg gleder meg virkelig!

Her er et eksempel p 3D hrptegning. Synes det er s utrolig fint, og det ser mye mer naturlig ut enn den "vanlige" metoden der brynene av og til kan se ut som om noen har malet de p...




Somebody tell me where the weed is!

Flgende situasjon utspilte seg p Panduro i dag:

Butikkdamen: Trenger du hjelp?
Meg: Ja! Broren min m ha snn hasjlue, ogs lurte jeg p hvilke farger som skal vre med
!


Alts, lillebror skal spille med et band som spiller noe reggae! S det var alts en slik rastafari lue jeg egentlig skulle si!

MEN, garn er i boks, og heklekroken fr vel kjrt seg de neste par dagene;)




I'm sexy and I know it!

Meg p lastetraktor i Sverige. Hottere fr du det ikke!



(Forresten, en ekstra klem til dere som ikke forstr selvironi;*)

Min frste scrapbooking!

Noen av dere vet jo allerede at scrapbooking er en av mine hobbyer.

Jeg tenkte n at jeg skulle dele de frste sidene jeg scrappet!


Presto, to dager gammel<3


Presto, nettopp kommet hjem til meg<3

Hva synes dere?



Naking!

De fleste husker vel farsotten planking? Der man legger seg p mage med hendene inntil kroppen p de mest utrolige steder?

Bde frysedisker, trapper, steiner, hester og toaletter mtte undekaste seg disse plankeglade menneskene, og meningene om planking var mange! Noen mente at planking var et godt tidsfordriv, noen mente at det ga god underholdning, og andre mente igjen at dette var helt latterlig! Jeg tilhrer vel siste gruppe, jeg har aldri planket selv, og jeg har aldri sett vitsen med planking.

Men n er det en ny form for tidsfordriv som har inntatt Norge. Nemlig naking! Hele konseptet gr ut p ta lettkledde bilder ute i naturen, og det er vel ingen overraskelse at fjelltoppene str hyt p beskslisten. Sker du opp 'naking', vil de fleste bildene vre mennesker som str lettere avkledd (eller helt avkledd) p toppen av et fjell, med ryggen til og armene i vret.

Og hva liker vel Kari og Ola Nordmann bedre enn lettkledde mennesker og norsk natur?

Personlig har jeg delte meninger om naking.

Det finnes mange veltrente rygger og stramme gutterumper som gir god underholdning og som gjr at man faktisk glemmer naturen (uavhengig av hvor flott den er). Bilder av gamle, bleike og hrete mannerumper derimot er ikke noe som tiltrekker min oppmerksomhet (Jeg vil ogs spare dere lesere for slike bilder), uansett hvor vakker naturen er i bakgrunnen. Slike ting er for mine yne NOT.

Hvis man vil se igjennom ulike nakingbilder, s kan man ske opp naking p google. Er du heldig har avisen din en innsendingsspalte med nakingbilder. Kanskje du ser noen kjente? Det florerer av nakingbilder p nett, og jeg har allerede sagt hva jeg synes er NOT. Nr det gjelder hva som er HOT, s skal jeg la bildet tale for seg selv:


(Bilde av en klassevenninne av meg. Godkjent til bruk p denne bloggen)

Hva synes du om naking?
Har du prvd dette fr?
Er det noe du kommer til prve?



Sommer!

Sommerbilder!









Som dere sikkert skjnner er ingen av bildene tatt i r (det har faktisk bare vrt 2 dager der det har vrt over 20 grader her i Bod i sommer).

Men trengte litt varme og koselige bilder n som hsten har satt inn for fullt!




Jeg har heklet min frste lue!!

Jeg har alltid hatt lyst til lre meg hekle, s heklepinner og garn ble handlet inn.

De som kjenner meg vet vel at jeg ikke er typen til starte med slike lapper... Det er s utrolig umotiverende. Jeg m starte med et prosjekt, s en baggy lue ble lsningen!

Dere m ta forbehold om at jeg nettopp har vknet, men det er luen dere skal se, ikke trynet mitt;)


Forfra


Fra siden


Bakfra

Jeg er skikkelig stolt over at dette er det frste jeg har heklet!
Hva synes dere?




Rumper!

Er du god p kjendisrumper?



Ta quizen HER!

Jeg fikk 7/11 riktige. Slr du meg?:)



Barn som blogger om selvskading, selvmord og spiseforstyrrelser

I den siste tiden har jeg kommet over ganske mange blogger der temaet er psykiske problemer, selvskading, selvmord, spiseforstyrrelser osv. Dessverre er veldig mange som skriver disse bloggene veldig unge, gjerne 12-13 r gamle.

Misforst meg rett. Jeg er absolutt FOR penhet om psykisk helse! Jeg jobber til og med i prosjektet Venn1 som fremmer penhet om psykisk helse, men hvor gr egentlig grensen?

Selv blogger/har jeg blogget om psykisk helse, og min situasjon, men jeg fler at jeg som er 22 r gammel og har opplevd det jeg har, og gtt igjennom den behandlingen jeg har, har en litt strre forutsetning for ivareta meg selv ang det jeg skriver enn det barn p 12-13 har...



Og disse bloggene jeg tenker p bruker ofte bilder for illustrere sin situasjon, som regel private bilder. Bilder av rispene de har pfrt seg p armene, ribbeina som stikker ut, bilder av badevekta osv.
Det er forskjellige tanker som gr gjennom hodet mitt nr jeg ser disse bildene. Det at rispene ikke har blitt til pne sr gjr jo ikke saken noe mindre alvorlig. Det var jo der jeg selv begynte. Men jeg tenker ogs p faren for at slike bilder kan vre skikkelige triggere for andre! Jeg har hrt om flere selvskadere som har ftt inspirasjon gjennom nettsteder ang "verkty" osv, og kanskje noen ogs fler at selvskadingen ikke er alvorlig nok fr det m sys? Blir det en form for "konkurranse" der man prver pfre seg strre skader enn andre, eller g mest mulig ned i vekt fordi at man kan "sammenligne" smerten gjennom bilder?

Men det handler ikke om hvor lite man veier eller hvor mange sting man har sydd!

Det som er viktig er hvordan denne personen har det. Og en person trenger ikke ha det mer vondt dess mindre personen veier, eller dess flere sting som har blitt sydd! Ofte er slike "mestringsmetoder" et rop om hjelp, og hvis mennesker bruker mat eller selvskading som en mestringsstrategi er det grunn til bekymring uansett!



I tillegg ser jeg alt for ofte bloggere som nsker ta sitt eget liv, og som skriver om det. Hvorfor? Er dette en mte f flere lesere p, eller er alt annet s hplst at de ser blogg.no som en siste redning?
Nr jeg hadde det som verst og planla hvordan jeg skulle komme meg ut av denne verden var sosiale medier det siste jeg tenkte dele mine mrke tanker med. Jeg var vel kanskje s "egoistisk" at jeg ga meg faen i hva alle andre tenkte og mente. Jeg ville ikke ha noe sympati eller hjelp, jeg ville bare bort fra det som var vondt. Nettopp derfor har jeg litt vanskelig for forst disse jeg-nsker--ta-livet-mitt-innleggene. Men vi alle er vel forskjellige...?

Jeg vet at det for mange hjelper skrive ned tankene og flelsene sine, og mange blogger jeg har vrt innom skriver ogs at de ikke nsker sympati eller oppmerksomhet, men at bloggen er en slags dagbok. Men HVORFOR blogshoutes da innlegget? Hvorfor betaler du 15 kroner for at innlegget skal havne p forsiden av blogg.no hvis dette er en tekst du kun nsker ha for deg selv, for din egen del?

Jeg blir trist, fortvilet og bekymret nr jeg leser slike innlegg. Jeg vet hvordan det er ha det s vondt at man ikke ser noen andre lsninger enn skade seg selv fysisk, men jeg ville ALDRI lagt ut bilder av mine pne sr eller sting minutter eller timer etter at jeg hadde skadet meg selv...


Hva synes dere om slike blogger/innlegg?
Er det p tide f en skikkelig aldersgrense p blogg.no?
Og burde slike innlegg i det hele tatt f lov til eksistere?

Det finnes utrolig mange gode blogger om psykisk helse, som setter ord p vanskelige situasjoner uten vre store triggere. Blogger som kan gi hjelp til andre i lignende situasjoner uten provosere eller trigge, blogger jeg absolutt mener fortjener en plass her i bloggsamfunnet, til hjelp, sttte og forstelse... Det kan vre mye hjelp i en seris blogg som skriver om psykiske problemer. Det kan vre godt vite at man ikke er alene!



Katastrofeprosjekt

Si velkommen til min nye hobby:



Hekling!!

Jeg har alltid hatt lyst til lre meg hekle, og n har jeg satt i gang. Ivrig som jeg er fant jeg ut at jeg hopper over den lappetreninga og heller starter p en lue, og dere ser jo hvordan det ser ut....
Det skal faktisk vre "hullete" men hullene skal vre jevne.... Regner det blir litt mer prving og feiling fr jeg rakner opp hele greia og starter p nytt;)

Har du heklet fr?



Spisekick

For en del r siden brukte jeg ofte erstatte flelser med mat. Jeg kunne spise 12 brdskiver uten kjenne at jeg ble mett. Rett og slett spise alt som var spiselig. Jeg brukte maten til fylle et stort tomrom.


Som sagt er dette noen r siden, men noen dager kan jeg f "tilbakefall".
I dag er en slik dag...

Jeg vet ikke helt hva det er som er feil, eller hva som utlste det. Men ting fltes bare feil fra jeg stod opp i dag, og alt jeg har tenkt p var mat.
Fr jeg startet p skolen i dag hadde jeg allerede spist 3 brdskiver, 2 kanelsnurrer, 3 boller og 2 japp. Det er jo ikke normalt!

Senere i lpet av dagen har jeg ftt i meg 2 poser potetgull, 2 store melkesjokolader, en pose med saltsild, 3 nye boller, 1 is og 3 nye brdskiver, og likevel fler jeg meg tom... Kvalm, men tom.

Er det noen av dere som har det slik/har hatt det slik?

Hva gjr dere for stoppe disse kickene?




Scrapbooking. Meg og sster - bilder

Det er jo noen av dere som har gitt utrykk for at dere vil lese/se mer om scrapbooking!

S da tenkte jeg dele noen bilder med dere fra et album jeg lagde i julegave til lillesster:)



nsker dere se flere bilder?

Scrapper du?



Verdens fineste valp&lt;3

Sitter og ser tilbake p filmer og bilder fra da Presto var valp. Hvor ble valpetiden av:(


Frste mtet, 6 uker<3


Endelig hjemme. 8 uker


sting! 9 uker


Nybadet. 9 uker gammel.


Presto 10-11 uker.


10-11 uker.

Er han ikke nydelig?

Har du hund?



En sliten prinsesse...

Jeg m bare dele dette bildet av meg fra en av mine bursdager.

Hahha, jeg synes dette bildet er s utrolig morsomt. Jeg ser virkelig sliten og misfornyd ut i den fine prinsessekjolen og med kronen p hodet!

Har du noen barnebilder av deg selv som du trekker litt ekstra p smilebndet av?:)




Da pappa havnet i rullestol.

Dette innlegget har jeg tenkt p lenge, skrevet og omskrevet gang p gang for f det riktig. Grunnen til dette er at dette ikke er et innlegg som bare omhandler meg og min historie, men hele min familie og andre prrende. Derfor har jeg valgt sette dette innlegget fra MITT perpektiv. Hva jeg opplevde. Hva jeg skjnte. Hva jeg husket. Hva jeg s. Min oppfatning av hele situasjonen.

Det var januar 1998. Helt i slutten av januar, og mamma og pappa hadde reist til Mosjen for delta i en volleyballturnering. Lrdag morgen forgikk som de fleste andre lrdager. Jeg, lillebror og lillesster hadde samlet oss i den gyseligste rosa skinnsofaen dere kan tenke dere for se barneTV. S kom mormor opp trappen, jeg husker hun s litt forvirret ut og sa at hun mtte fortelle oss noe. "Mamma og pappa har vrt i en ulykke, og er n p sykehuset for en sjekk". Hverken jeg eller mine ssken tok dette s veldig alvorlig. Mormor var rolig i stemmen, og det er ikke farlig vre p sykehuset for en sjekk!
Det jeg ikke visste da, var at det var mye verre enn en normal sjekk. Pappa hadde knekt nakken.


Meg, Pappa og bror.

Hva som skjedde fr vi reiste til Mo i Rana for beske pappa p sykehuset, eller hvor lang tid det tok fra vi fikk vite at pappa var p sykehuset til vi dro dit, husker jeg ikke. Mamma var veldig stille, og da vi kom inn p rommet hans var det frste jeg tenkte "Wow! S kul pappa er. Han har jo ftt bl piggsveis!" Pappa hadde selvflgelig ikke ftt noe bl piggsveis, men derimot 43 sting i hodet.

Men pappa l oppreist i sengen med en diger nakkesttte, og jeg s vel fortsatt ikke alvoret i situasjonen. Hvem som egentlig sa at pappa ikke kjente noe i fttene husker jeg ikke, men mine smssken som da var seks og fire fant det veldig underholdende kile han under fttene og klype han i trne uten at han kjente noe, og brukte mesteparten av besket ved fotenden.
Jeg derimot hadde med en overraskelse til pappa. Jeg har nemlig alltid vrt en pappajente, og jeg elsket lage ting og f skryt fra pappa. Denne gangen hadde jeg virkelig lagd noe fint til han. Ikke bare til han, men til hele familien, siden pappa l p sykehuset skulle han likevel f gaven sin fr de andre! Jeg hadde nemlig laget et smykke til han. Alle i familien skulle ha likt smykke, og jeg hadde brukt evigheter p slyden for f disse smykkene fine. Her var det nemlig ikke snakk om trd og perler. Neida, her var det metallbiter som var skret ut, og som det ble trykt inn en bokstav p hver bit (forbokstaven til familiemedlemmene). Det viktigste med disse smykkene var at de ble skikkelig godt pusset s man ikke fikk sr av de skarpe kantene. Og jeg hadde pusset og pusset og pusset!

S dere kan tro jeg var sprekkferdig av stolthet da jeg endelig kunne ta dette smykket opp fra lommen og vise det til pappa! Dette hadde jeg gledet meg flt til! Jeg stod med smykket i hnden, gliste og ventet p responsen. Det var mamma som brt stillheten "Du m holde det rett fremfor ansiktet hans, Signe. Pappa klarer ikke snu p hodet sitt". Og jeg gjorde som hun sa. Holdt smykket 10-15 cm fra ansiktet hans, og endelig fikk jeg respons. "S fint, Signe", sa han med en stemme som knapt var hrbar. Da forstod jeg. Dette var ikke bra, dette var overhodet ikke bra!
Jeg gikk vel litt inn i meg selv under resten av besket, og da sykepleier og mamma begynte signalisere at det var p tide g, s lp jeg alt jeg kunne til heisen for trykke p knappen. Eirik og Elise (mine ssken) ble selvflgelig sure, for heisknapper var jo morsomt trykke p.
Da vi var kommet ut av sykehuset og satt oss i bilen begynte jeg grte. Jeg hadde jo ikke sagt hade til pappa, og visste ikke nr jeg ville se han igjen...

Det som skjedde etter dette besket er den dag i dag fortsatt ganske diffust. Jeg VET at vi var p forskjellige sykehus og beskte han, men jeg husker ikke s mye fra det. Jeg har et par minner. Jeg husker nr han fortsatt satt i elektrisk rullestol og brukte en evighet p prve f i seg mat med gaffel... Jeg husker ogs da han fikk krampe p vei ned en rampe, mistet kontroll over ftter og stol og krasjet i en brusautomat.

Men en dag husker jeg veldig godt. Det var faktisk mamma og pappas 10 rs bryllupsdag. Dette var ogs frste gangen pappa var utenfor sykehuset, og vi dro p et omreisende tivoli som var p Karl Johan.

Elise, pappa, Eirik og meg frste gang pappa var utenfor sykehuset<3

Etter denne dagen er det nok et tomrom i hukommelsen min. Jeg husker at pappa kom hjem p perm noen ganger og at han mtte ligge i stuen. Jeg husker ikke hva vi gjorde nr han var hjemme, bare det at han mtte sove i stuen.

Et annet minne som har brent seg fast, er den dagen jeg fikk vite at pappa ikke skulle g igjen. Det var en kveld p slutten av sommeren, der jeg og min davrende bestevenninne var ute og lekte i hagen. Plutselig sier hun "Du Signe? Det er jo litt dumt at pappaen din aldri skal g, klatre i trr eller spille fotball med deg mer". Min verden stoppet opp. Det ble helt feil for meg f hre dette fra henne. Det var ikke hun som burde sagt noe. Og det var i hvertfall ikke hun som skulle vite slike ting FR meg! Jeg sendte henne hjemme, og snakket ikke med henne fr mange r etterp.

Fortsatt har vi vel aldri ftt hre de ordene at pappa ikke kommer til g igjen. Kanskje hadde bde mamma og pappa et hp om at han skulle begynne g? Det ble i hvertfall bare en overgang, og plutselig s var pappaen min i rullestol, og slik skulle det vre. Heldigvis var og er han akkurat samme pappa mentalt som han alltid har vrt! Jeg er uendelig glad i pappa. Han er en fantastisk person med utrolig mye pgangsmot, vilje og optimisme. Den dag i dag har han et drivhus, han jobber, kjrer bil, og kan dra ut p havet med bten. Alt dette, som kanskje noen trodde at var umulig, men de som kjente pappa visste at han klarte alt bare han ville!


50 rsgaven jeg lagde til Pappa, med bilder av oss barna.

N, etter ha lest gjennom dette innlegget utrolig mange ganger, fler jeg meg endelig klar til poste det. Det er fortsatt mange tanker rundt ulykken som ikke er delt, og mange minner som heller ikke er delt. Alt dette i respekt for pappa, familie og andre. Kanskje det er fler ting som jeg nsker dele senere? Kanskje en annen dag? Den dagen er i hvertfall ikke i dag...




Du utleverer for mye av deg selv!

Det er ingen hemmelighet at jeg har blogget en del pent rundt psykisk helse og egen sykdom.

Og det er vel heller ingen hemmelighet at jeg har ftt kommentarer p at jeg utleverer for mye av meg selv, ikke fra noen jeg kjenner, av mennesker som har lest bloggen min.

Noen av dere som besker bloggen min, og ikke kjenner meg som person synes kanskje det er rart komme inn hit og lese mine erfaringer om innleggelser. Men jeg er en person som jobber for fremme psykisk helse, og gjennom prosjektet Venn1 og verdensdagen for psykisk helse, s har jeg ftt mulighet til bruke mine erfaringer til noe positivt og meningsfylt. I tillegg stod jeg frem i Avisa Nordland med min historie, noe som var bde riktig og viktig for meg. Det er n en gang slik at jeg (heldigvis?) ser bde frisk, normal og oppegende ut. Noe som kanskje gir andre med en usynlig sykdom tanker om penhet?
Det f tilbakemeldinger fra andre om at min historie og min styrke har gitt dem hjelp er gull verdt!


Jeg pner verdensdagen for psykisk helse i Notodden.

Men som sagt, jeg kan forst at noen av dere synes det er rart at jeg utleverer s mye av meg selv. Og tro meg - jeg er ogs skeptisk til mennesker som utleverer veldig mye av seg selv. Og da spesielt yngre mennesker. Ja, det er bra at internett gir oss mulighet til lese andre erfaringer og ogs skjnner at vi ikke er alene om ha det vondt. Men jeg fler at jeg er p et sted her i livet der jeg kan st for det jeg utleverer i fremtiden, og at jeg klarer gi av meg selv, og samtidig verne om meg selv. Dere skal ogs vite at de personlige innleggene jeg legger ut er nye gjennomtenkt. Og ofte ligger de i arkivet over en periode s jeg kan lese over de, og tenke p hva som skal publiseres og ikke.

Det jeg legger ut p bloggen er ikke noe min familie ikke vet om. Jeg nsker ikke at jeg skal skrive noe som kommer p et sjokk p dem nr de leser dette. Dette gjelder ogs mine nrmeste venner. Det er vel kanskje noen av mine tidligere skolekamerater eller andre jeg kjenner, men som likevel ikke kjenner denne siden av meg.


Paneldebatt som representant fra Venn1 p verdensdagen i fjor.

Jeg vil ogs si at det er ikke alt jeg legger ut. P langt nr! Men jeg hper det jeg legger ut kan hjelpe andre, og at jeg kanskje kan vre til inspirasjon for noen? Nr jeg skriver disse innleggene som omhandler psykisk helse, s setter jeg pris p tilbakemeldinger fra dere. Og det gjr heller ikke noe dersom dere kommenterer som anonyme. Jeg nsker alltid konstruktiv tilbakemelding, og kanskje meldinger dersom noen kjenner seg igjen i det jeg skriver.



Refleksvester er bare for barn!

Det begynner snart bli fortere mrkt om kvelden, og jeg elsker g tur med hunden i mrket. Man gjr litt ekstra ut av turen nr man tar p seg litt varmere klr og tar p refleks p bde seg selv og bikkja.

I fjor husker jeg godt at jeg mtte flere foreldre som gikk tur med ungene, og de ste sm hadde som regel p seg en gul refleksvest. I tillegg til denne refleksvesten er det ofte reflexer p ytterklr til barn, s ungene er godt synlig hvis det kommer en bil i skumringen.




Ofte mter jeg ogs foreldre som har barna i sykkelsete bak p sykkelen, ellersykler ved siden av barna sine,og ungene har som regel sykkelhjelm p seg.


Foreldre i Norge virker til vre utrolig flinke passe p at barna bruker hjelm og refleks, MEN, hva med de voksne selv?
Hvilke signaler sender egentlig foreldre ut til barna nr de ikke bruker hjelm eller refleks selv?
Er det greit la vre beskytte seg nr man blir voksen?

Det er virkelig ikke rart at mange unge drar til skole om morgen med refleksvesten p, og sykkelhjelmen p hodet, men henger hjelmen p styret og putter refleksen i sekken nr de nrmer seg skolen.
De ser jo ganske tydlig at mange av ungdommene og de voksne ikke bruker hjelm eller refleks, og da er det kanskje ikke s kult mtte bruke det selv?



Jeg oppfordrer alle sammen der ute, ungdommer, voksne, eldreog spesieltforeldre til vre gode forbilder for barna, og bruke bde refleks og sykkelhjelm!
Det er skremmende at voksne mennesker som kjrer bil VET hvor vanskelig det kan vre f ye p noen i skumringen nr de ikke bruker refleks, og likevel velger la refleksen vre hjemme nr de selv skal ut g.

Husk at REFLEKS ER EN UTROLIG BILLIG FORSIKRING!



Smilelab

Som den elendige bloggeren jeg er, s har jeg selvflgelig ikke tatt noen fr-bilder:(

MEN det jeg kan si allerede n er at jeg ser stooor forskjell! Har brukt det i to dager (det skal sies at jeg hadde behandlingen to ganger hver dag), og er storfornyd!
Man trenger bare bruke den 30 minutter, IKKE mer enn 60 minutter, og du kan bruke den opp til to ganger om dagen.

Det at man ikke merker at man har den p er jeg ikke enig i (produserer voldsomt mye spytt), men at man kan gjre flere ting samtidig som man bleker tennene er sant:)
S, n sitter jeg og bleker tennene 3. dagen p rad, gleder meg til enda en hvitere nyanse.


Bildet er ganske uklart:( Et mobilbilde jeg tok for briefe til lillesster!

Jeg kommer til skrive mer om dette produktet senere. S bare vent til jeg har ftt helt nsket resultat. Dog - jeg vil ikke ha snn falskt, kritthvitt hollywoodsmil, men jeg merker allerede at jeg smiler mye mer;)

Er fortsatt p Tjeldya med kjresten, men har trukket meg litt tilbake for gjre skolearbeid.
nsker dere alle en nydelig kveld!




Den lille familien

Er snart ferdigpakket og klare til sette kursen nordover!


Bilde fra 17. mai 2010


Bilde fra fotografering 2011.

sj. M nok f tatt noen nyere bilder av min lille familie!

Jeg tar med dataen, s oppdateringer kommer i helgen;)

Filmen om meg

Det kunne i hvertfall vrt det. Denne sendte pappa til meg, da han syntes at min historie/utvikling var s lik den p filmen. Jeg har ikke vrt i noe fosterhjem, men det er utviklingen fra det gode til det vonde og s til det gode igjen.

Jeg blir veldig rrt og beveget nr jeg ser denne filmen, og det er uten tvil en av de fineste og beste kortfilmene/reklamefilmene jeg har sett<3

Ta 2 minutter av kvelden din, og se denne filmen!

Hva synes du?



Pakke fra blush.no




Endelig kom pakken fra blush! Jeg elsker f pakker i posten. Det har ingenting si om jeg allerede vet hva som er i de. Er like spent likevel. Flere som har det slik?

Innholdet: All soft shampoo og balsam fra redken. Har allerede hrkuren og serumet og er veldig fornyd!
Repair mask fra system professional. Selv om jeg ikke har slitt hr s har jeg av en eller annen grunn forkjrliget for disse repairkurene. Har prvd denne fr og liker den veldig godt:)
Er s utrolig mye penger spare p kjpe hrprodukter p nett og ikke i salong!



Sist men ikke minst; Smilelab! Har jo hrt s mye godt om pruduktet, s det mtte bare testes;)
Sitter faktisk og bleker tennene n, og forelpig kan jeg si at det er ikke s behagelig som alle pstr... Kjenner bare munnen produserer j*vlig mye spytt. Men det er kanskje en vanesak?




Flere enn meg...

...Som alltid hpet p f det kakestykket med mest non stop i barnebursdager?


Har bakt kake til klassen, og det er bare en ting si. Alle skal f! :)




Fargelinser!

I dag s mtte jeg ty til fargelinser da jeg ikke har noen vanlige linser igjen.
De som kjenner meg ser kanskje at ynene min er mrkere i dag enn til vanlig.


Dere trenger ikke bry dere om scrapperotet p gulvet;)


Det ser ut som venstre yet (for dere) skinner grunnet blitsen.

S. Hva synes dere?
Er det greit med litt forandring en gang i blandt?
Har du prvd fargelinser fr?



Scrapbooking. Meg og kjresten - bilder

Siden noen av dere nsket lese flere innlegg om hva jeg har scrappet s kommer det noen bilder n.

Legger inn tre sider som jeg laget i fjor:)


Frste siden i albumet. Veldig klisj, jeg vet det;)


Dobbelside. En sommertur p rnvikfjellet. Er overhodet ikke fornyd med egen hndskrift, men har heldigvis funnet lsninger p det. (Etter denne siden vel og merke...)



Dobbelside. En sommertur p rnvikfjellet:)

Hva synes du?
Scrapper du?



Hjemmelaget hundegodt!

Tenkte gi dere oppskriften p Prestos favorittgodbiter!



- 2 sm glass babymat, med den smaken hunden din liker best!
- 8 ss Viking trrmelk
- 12 ss Hvetekim
- 4 ss hvetemel
- Litt vann

Siden jeg brukte et stort glass babymat i steden for 2 sm moste jeg det til en gugge med stavmikseren. Forskjellen p de store og sm glassene er at de store ofte er til strre barn, og derfor har strre biter.


S er det bare blande sammen alle ingrediensene til en deig! Jeg liker at den er litt blt, for da er den enklere klemme ut:)


Jeg putter all blandingen i en plastpose, og setter p en snn tut man klemmer ut krem med til feks bltkaker. S klemmer jeg lange strimler p et bakepapir!


Deretter stekes det p 180 grad i ca 10-15 minutter. Dette kan selvflgelig avhenge litt av ovnen, s flg med!
Presto liker de aller best nr de fortsatt er litt myke, s ikke stek de helt harde... ;)


Nr strimlene har kjlt seg et par minutter er det bare klippe de opp i passe store biter.


Her har Presto ftt beskjed om vente p ta godbitene, og ut fra sikkelet som renner er det vel lite tvil om at dette er noe som faller i smak!!:)

Putt bitene i en tett pose eller boks, og oppbevar de kjlig!!:)

Er dette noe du kunne tenkt deg lage til din hund?:)



Hunden min er nesten hyere enn meg!



Bildet er tatt i fjor. Fine gutten min<3

Han er ganske stor nr han str p alle fire ogs. 37 kilo med kjrlighet!



3 ubetydelig ting?

3 ting som var fullstendig ubetydelige for meg...

...Helt til jeg skaffet med det!


Varmeflaske


Nr jeg fr angst eller stresser mye glemmer jeg puste med magen, noe som gjr at jeg har blitt veldig stram i brystet.
Osteopaten min anbefalte meg legge en rullet hndduk langs ryggvirvelen (for strekke ut brystet), og legge varmeflasken p brystet.
Dette har fungert kjempegodt! Dessuten er jo en varmeflaske veldig god ha i fotenden p kalde vinternetter;)


Groundingballen

I sitasjoner der jeg er veldig srbar for angst eller stress, eller blir veldig redd og paranoid, er denne ballen en hjelp for holde fast i virkeligheten.
Den er passe hard, og piggene av hard gummi er veldig lett kjenne.
Jeg klemmer og ruller denne ballen i hendene for ha noe konkret og hndfast forholde meg til hvis ting blir veldig vanskelig.


Drmmeboken

Jeg har i mange r vrt plaget med livaktige og skumle mareritt.
Noen av drmmene er veldig lett forst, mens andre er helt uforstelig.
I perioder der jeg har hatt mye mareritt med lite feste til daglige tanker og hendelser har jeg blitt veldig redd for sove om natten.
Etter at jeg kjpte denne boken har det blitt mye enklere drmme. Jeg slr opp i den hver morgen, for svar p drmmene mine, og kan dermed tenke mindre p drmmene resten av dagen.

Har dere noen ting som er normale for oss andre, men veldig viktige for dere?



Innleggelse p psykiatrisk - et nederlag?

Frst og fremst vil jeg ppeke at dette innlegget kun bestr av mine egne meninger og erfaringer.
Det er ingenting her som er linket opp til fakta eller statistikk...

I tillegg vil jeg si at dette er en av de mest personlige og rlige innleggene jeg har skrevet. Kanskje noen av dere synes jeg er for pen? Vel, jeg har tenkt gjennom dette innlegget flere ganger. De som kjenner meg kjenner ogs til min historie, og jeg fler dette er et innlegg jeg kan st for!

Personlig har jeg hatt 4 innleggelser bak meg. 1 kortidsopphold i Mosjen, 1 tvanginnleggelse p akuttpost p NPS, 1 frivillig tvangsinnleggelse p akuttposten, og et langtidsopphold p allmennpsykiatrisk avdeling.
Jeg vil skrive litt om hvert av oppholdene, og tanker og meninger fr under og etter...

LAVTERSKELOPPHOLDET

1. innleggelsen hadde jeg hsten/vinteren 2008p skjervengan i Mosjen.
Jeg var 18 r gammel, og etter ha prvd overse de psykiske og fysiske faresignalene om at jeg trengte en pause sa det plutselig stopp.
Jeg prvde kombinere skole og jobb, men skole ble det fort mindre og mindre av...

Jeg ba om f en innleggelse, men dette nyttet ikke.
Jeg bodde p den tiden sammen med lillebroren min, og etter mange trer og fortvilelser ble til slutt broren min med til psykologen og ba om en innleggelse. Og denne gangen gikk det!!

Bde denne episoden, og flere episoder med helsevesen har gjort meg rimelig fortvilet over at man er ndt til dra inn en 3. person for bli tatt p alvor. Hvorfor kan man ikke n frem med det man nsker p egenhnd?

Dette kortidsoppholdet varte en uke. Jeg ble sykemeldt 2 uker bare for roe ned litt, og f litt pusterom.

TVANGSINNLEGGELSEN

I august sommeren 2009 sa det stopp for alvor. Jeg hadde en voldsom svingning i humret, flte livet var meningslst, var full av angst, redsel og depresjoner jeg ikke visste hvor kom fra. Bare en liten ting kunne gjre meg kjempe sint/trist/redd/fortvilet.

Til slutt kuliminerte det i en overdose, og jeg ble fraktet fra sykehuset til NPS av politet.
Etter ha fortalt psykiateren p akuttposten at jeg ikke nsket d, men at overdosen bare var et uhell ble jeg sendt hjem igjen.
Jeg var veldig fornyd med ha lurt personalet. Jeg hadde jo ingen nsker om vre der!

I ettertiden skremmer det meg at psykiateren tok s lett p det. Jeg hadde inntatt over 600 tabeletter og ble sendt hjem med resept p 400 nye.

FRIVILLIG TVANGSINNLEGGELSE

Det tok ca en mned fra jeg kom ut fra tvangsinnleggelsen til jeg var tilbake.

Denne gangen gikk det under frivillig tvang. Jeg bodde p denne tiden hjemme til mamma og pappa, og etter en samtale med pappa der han sa at jeg var for ustabil til at han mente det var trygt ha meg hjemme, dro vi sammen til legen, og jeg fikk et nytt opphold p akuttposten.

P denne tiden var jeg veldig feilmedisinert. Og deler av tiden er helt svart for meg. Enkelte episoder kunne jeg ikke huske, og jeg kom ofte til meg selv et helt annet sted enn jeg sist husket.
Dette var utrolig skremmende, og desto verre var det nr jeg skjnte at akuttposten egentlig ikke hadde plass til meg.

Tilfellet mitt var rett og slett ikke alvorlig nok, og det var andre som trengte min plass.
Jeg fikk i lpet av de 12 dagene jeg var innlagt henvisning videre til langtidsopphold pallmennspykiatrisk avdeling.

Selv om jeg flte meg veldig ensom og oversett da jeg ble fortalt at mitt tilfelle ikke var alvorlig nok, kan jeg til en viss grad forst dette n. Kapasiteten i psykiatrien er dessverre altfor liten, og folk m dessverre st i altfor lange ker for f den hjelpen de trenger.

LANGTIDSOPPHOLDET P ALLMENNPSYKIATRISK AVDELING

I november 2009 ble jeg lagt inn p allmennpsykiatrisk avdeling, og jeg flte dette virkelig som et nederlag. Jeg var 19 r, og skulle jo ha hele livet fremfor meg. Det var utrolig urettferdig at jeg skulle bli s syk at jeg trengte en slik behandling.

Jeg hadde fra fr av store fordommer mot folk som var innlagt p psykiatriske avdelinger, og regnet med alle andre hadde sine negative tanker om meg ogs.

Men dette oppholdet hjalp meg utrolig mye. Jeg hadde fra fr av diagnosen PTSD, og fikk konstatert diagnosen bipolar lidelse 2, noe som ga svar p voldsomme humrsvingninger og perioder uten 'kontroll'.
Jeg mtte ogs mange fantastiske mennesker, og det var en trygghet se at ogs slike flotte folk kunne ha en knekk i psyken.

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle feire 20 rs dagen min p en psykiatrisk avdeling, men dette var realiteten.

Jeg ble skrevet ut i slutten av mars 2010, og er utrolig glad for at jeg fikk mulighet til dette oppholdet.
Det har hjulpet meg utrolig mye-

N i dag ser jeg ikke p det bli innlagt som et nederlag, men heller en seier for at jeg fikk den hjelpen jeg trengte...!



S gikk det bra til slutt:)

Endelig ordnet timeplanen min seg!

Det har vrt en del surr helt i fra starten med tanke p hvilke fag jeg hadde fullfrt og ikke. I tillegg fikk jeg ikke frstevalgene p valgfagene mine (dumme frstemann til mlla prinsippet...).

Men i dag gikk alt i boks! Matematikken er ordnet s jeg bare trenger de tre siste timene i uka, og jeg har ftt BEGGE valgfagene jeg nsket! Nemlig Sosiologi og sosialantropologi og Psykologi!

Ser absolutt mer lyst p ret n!:)



Dagens flette!

N er jeg egentlig motstander av speilbilder, men nr jeg er alene hjemme og nsker vise dere fletten bakfra s fr det briste eller bre;)



Jeg ser jo allerede n at fletten er litt skeiv verst.
Men hva synes dere om denne type flette?:)

Ha en strlende dag!




Pappa - Min supermann!

Jeg vil dedikere et innlegg til min kjre pappa. Min beste samtalepartner, stttespiller og venn.
Min supermann!


Meg, pappa og bror<3

Fra jeg var lita har jeg alltid vrt veldig pappajente.
Jeg elsket gjre praktiske ting med pappa, og jeg elsket f skryt av han! Det var alltid s gy vre med pappa!

1 mned fr jeg fylte 9 var pappa i en alvorlig bilulykke, og ble lam fra livet og ned.
Som eldst i sskenflokken p 3 var vel jeg den som skjnte mest av ulykken, og jeg skjnte ogs at det kom til bli store forandringer hjemme...
Selv om pappa ble sittende i rullestol er han heldigvis like klar i hodet som han alltid har vrt, og mentalt sett den samme pappaen min!


Elise, pappa, Eirik og meg. Frste gangen han var ute av sykehuset etter ulykken.

Jeg og pappa har alltid hatt et veldig nrt forhold.
I den perioden jeg var veldig syk psykisk var alltid pappa der. (resten av familien min var selvflgelig ogs til stede p en helt utrolig mte!<3)
Pappa tok telefoner for meg, ordnet praktiske ting, og turte konfrontere meg med det som var vanskelig.

Selv da jeg var s drlig at alt var svart var likevel pappa min strste stttespiller og samtalepartner, og hver gang det skjedde noe var pappa den frste jeg ringte.

Jeg og pappa har fortsatt et utrolig nrt forhold. Pappa har i alle r, bde fr og etter ulykken, stilt opp for alle oss ungene, deltatt p arrangementer, og vrt veldig deltagende i vre interesser og hobbyer!

Jeg er utrolig heldig som har supermann til pappa!


Tffe pappa p festival!!!

Pappa, jeg forguder deg!



Mine tattoveringer


Den frst jeg tok, januar 2009! Jeg opplevde noen vonde ting p hjemstedet mitt (det har ingenting med min familie gjre!!), s nr jeg endelig flyttet hjemmefra, flte jeg at jeg fikk en sjanse til en helt ny start!
Jeg begynte p Folkehgskole i Harstad, og stortrivdes der!

Sommerfuglen representerer min nye start, og tallene nederst er rstallene jeg gikk p FHS:) Og bl er yndlingsfargen min!

Denne tok jeg i fjor sommer! Etter mange nye seiere, etter innleggelse, anmeldelse av overgrepene jeg har vrt utsatt for, og muligheten til starte p skole igjen etter lang tid som sykemeldt, fltes denne riktig p alle mter!
Blomsten er en Hestehov som er min yndlingsblomst! Det er den frste blomsten jeg legger merke til hver vr, og den kommer seg opp overalt. Grus eller asfalt er ingen hindring:)
P toppen av det hele er betydningen av navnet mitt Ny Seier!

Hva synes dere om tattoveringer? Har dere noen selv? Ligger det en historie bak?



Og vinneren er!

Gunhild!
Gratulerer s mye! Siden du ikke har lagt ved mailadresse eller har blogg s prver jeg kontakte deg p facebook:)


Meg og Presto tatt for 1.5 r siden:)

Tusen takk til alle dere andre som var med! Jeg har ftt mange gode tips og innspill:)




Jogging som trening

Dere som kjenner meg vil kanskje ikke tro det, men jo jeg har faktisk jogget! Dette er 2. gang denne uken, og det er flere grunner til det.

1. Jeg vil f bedre kondis. (Rettelse; Jeg TRENGER bedre kondis)
2. Bikkja m luftes uansett. Jeg fr trent, bikkja fr trent. Vinn-vinn!
3. Jeg gr siste ret p videregende og frykter coopers test og/eller 3000 meteren. (P landbruksskolen var jeg faktisk en av de raskeste p 3000 meteren. Tipper jeg ville kommet i ml en halvtime etter de andre med den formen jeg har i dag....)
4. Jeg vil g ned i vekt. (Rettelse igjen: Jeg TRENGER g ned i vekt)

Ikke s ulik meg dette...

Og n mine eminente lesere kommer dagens sprsml.

Er det noen av dere som har en god pulsklokke/treningsklokke anbefale?
Gjerne en som regner ut avstand, tid og puls.

Jeg synes nemlig ikke det er s altfor givende bare lpe langs veien, men tenker at et slikt verkty vil gi meg den ekstra motivasjonen jeg trenger:)
Skriv navn p klokken eller lim inn en link i kommentarfeltet. P forhnd takk!

Husk ogs at konkurransen der du kan vinne et gavekort p 200,- fra Gina Tricot avsluttes i kveld!
Dere finner konkurransen HER




Scrappet adventskalender til mamma!

Dette er et innlegg fra min tidligere blogg, men siden det er en del av dere som vil lese mer om scrapbooking og kanskje f litt inspirasjon, s tar jeg det med her!:) Dette innlegget blir direkte kopiert fra gammel blogg, og kalenderen ble laget november 2011

0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0


24 mellomstore fyrstikkesker som er pyntet og fylt med en flyelspute, sjokolade og en lapp med fine sitater og personlige lapper med hvorfor jeg er glad i mammaen min:)


"Luke" 1-6


"Luke" 7-12


"Luke" 13-18


"Luke" 19-24


Eske nummer 19. En twist og en lapp med et sitat om familie.


Eske nummer 4. 3 sjokoladekuler og en lapp som forteller hvor mye det hjalp meg da mamma skiftet jobb etter s mange r i posten siden jeg henger s langt etter med min utdanning.


Eske nummer 24. 3 sjokoladenisser, og en lapp med nske om god jul og beskjed om at det ikke er mange dagene til jeg, Sveinung og Presto kommer til Nesna. (Vi skal nemlig feire julaften p ya i r)

Hva synes dere om kalenderen? Har dere laget noen kalendere til noen dere er glade i i r?

0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0-0




Konkurransen avsluttes i morgen! (Vinn gavekort fra Gina Tricot)

I morgen kveld avsluttes konkurransen om vinne gavekort fra Gina Tricot.

Jeg stenger kommentarfeltet siden dere m melde dere p HER!!!!!!!!

Lykke til:)




Sint

Jeg vil prate litt om den sinte flelsen i dette innlegget. En flelse jeg kjenner veldig godt til selv.

Personlig synes jeg av og til at det er litt rart at vi kan fle alt vi gjr. Forelskelse, glede, redsel, sinne, sjalusi, fortvilelse, spenning osv. Like rart er det ogs at vi er s programmerte at vi reagerer slik vi gjr.
Det er jo ingen som har sagt at vi skal fnise, rdme, f sommerfugler i magen og snuble i ordene nr vi faller for en person som 14 ring? Og det er jo heller ingen som har fortalt oss at vi skal f en stor vond klump i magen nr vi blir redd eller usikker heller.

Helt fra jeg var lita har jeg vel som de aller fleste klart affektere riktig flelsesmessig.
Jeg ble trist hvis venninna mi ikke ville leke med meg.
Jeg ble glad hvis mamma sa vi skulle ha dessert etter middag en dag.
Jeg ble spent nr det nrmet seg bursdagen min.
Jeg ble redd hvis jeg fikk hre en skummel historie fr jeg la meg.



Alts, helt normale og naturlige reaksjoner og flelser. Men p et punkt endret dette seg.
For jeg skal ikke prate om alle slags flelser. Jeg skal prate om sinne, og hvordan jeg opplevde det vre s sint som jeg en gang var.

Jeg var 14 r gammel nr de fleste av mine flelser ble erstattet med et voldsomt sinne. Og nr sant skal sies, s var det faktorer som gjorde at jeg hadde all rett til vre sint. I hvertfall p en person. For det er en person som har skyld i at jeg hadde det slik jeg hadde, og har det slik jeg har det n.

Det med bli s sint var ikke noe jeg planla. For jeg nsket ikke vre sint. Jeg har aldri likt mennesker som har vrt sinte heller, s jeg ville ikke bli sint selv. Men p samme mte som man kanskje ikke klarer la vre rdme nr man ser den kjekke gutten som er to r eldre enn deg i gangen p skolen, s klarte heller ikke jeg styre sinnet mitt.
Jeg visste godt at jeg var sint fordi at jeg flte ting var s urettferdig, men jeg forstod kanskje ikke helt hvordan jeg og sinnet mitt fungerte i hverdagen. For sinnet mitt ble ikke rettet mot den ene personen som jeg burde vre sint p. Sinnet mitt ble rettet mot meg selv, familie, venner, medelever, lrere, mat, ting. Alt som jeg ikke hadde kontroll p.
Som nevnt s ble de fleste flelsene mine erstattet med sinne. Og da spesielt hvis jeg ble redd, usikker, trist, flte meg ensom eller misforsttt s ble disse flelsene lagt til side s raseriet mitt skulle f plass.
Det tok ikke s lang tid fr jeg s fordelen med vre sint, for alle som har vrt sinte fr synes vel ogs at sinne er en sterk flelse?
Det var nettopp det jeg gjorde. Jeg flte meg sterk nr jeg kunne knuse ting, delegge ting, slamre med drer, rope til folk, sl. Jeg flte meg stor, mektig og sterk! Det stikk motsatte enn hva jeg flte hvis jeg l under dyna mi og grt p grunn av alt som var skjedd. Da fler man seg svak, liten, hjelpesls og kanskje patetisk?

Det var en periode det jeg fort havnet i konflikter p grunn av mitt raseri. Andre forstod jo ikke at raseriet var min form for beskyttelsesmekanisme, og jeg forstod ikke hvorfor de ikke kunne forst, noe som igjen gjorde meg enda sintere.

Men det var godt vre sint. Raseriet ble min venn. Og som jeg nevnte s flte jeg meg sterk nr jeg kunne vre sint. Og det vre sterk var min mulighet til overleve.

Dessverre gikk det s langt at jeg "glemte" hvordan jeg skulle affektere riktig i forhold til alle de andre flelsene som ogs nsket ta del i hverdagen min. Jeg klarte ikke lengre kjenne p frykt, stress, usikkerhet, spenning eller forventninger. Nr det kom til situasjoner der jeg skulle reagere med en av de tidligere nevnte flelsene, s reagerte jeg igjen med sinne. Og raseriet mitt som tidligere hadde vrt min venn og trygghet ble n plutselig en utfordring for meg.


Nr jeg var 19 r gammel, mtte jeg begynne jobbe i sammarbeid med en behandler med reagere riktig i forhold til ulike situasjoner. Sinne skulle ikke lengre vre det frste og beste alternativet, og bevisst s var jeg ndt til oppske situasjoner der jeg kunne bli trist, stresset, redd, usikker, eller maktesls, og kjenne p akkurat hvordan det var ha det slik. Bare det st i k p dagligvarebutikken og ikke slenge fra meg vogna og storme ut derfra fordi kassedamen brukte for lang tid var en velse som ble gjentatt gang p gang til jeg slutt kunne st der kjenne at, 'ja, jeg er irritert, jeg er lei, og jeg er utlmodig. Men det er faktisk greit!'

Den dag i dag kjenner jeg fortsatt at jeg noen ganger kan virke sint eller hres sint ut hvis jeg mister litt kontroll p hva som skjer rundt meg, eller hvis jeg blir usikker og redd. Men det er en prosess. Det gr bedre og bedre hele tiden. Jeg hper virkelig at jeg en gang kan reagere like enkelt og greit som jeg gjorde da jeg var barn!

Har du noen gang opplevd at en flelse har tatt mere overhnd enn andre?



God Helg!!





Sweat is fat crying!

Merket meg at mange av dere vil lese mer om kropp/trening.

Jeg er ingen kostholdsekspert eller treningsekspert, men jeg trener hjemme for f en sunn kropp.
Ikke trenger jeg noen kropp som en supermodell, men grunnet medisiner og drlig kosthold veier jeg nok en del mer en hva som er sunt...

Jeg har i hvertfall hatt en liten kt p gulvet i dag, og som overskriften sier, s skal dere f se litt fett som grter:)


Blank og varm.


Sliten og fornyd.
En annen fordel med trene hjemme er at ingen forteller deg at du m ha en skjorte med ermer p;)

Kan noen ha interesse av at jeg legger ut velser/program?:)
Husk konkurransen der dere kan vinne et gavekort fra Gina Tricot!




Konkurranse. Vinn gavekort fra Gina Tricot!

Da kjrer jeg i gang med konkurranse hvor du kan vinne et gavekort p 200,- fra



For vre med m du like siden min p facebook HER (Dersom du allerede liker siden min trenger du ikke gjre det p nytt)

Deretter m du kommentere at du er med i dette innlegget
Det du m ha med i kommentaren er:

  • Hvilken kategori vil du lese mer av (velg en eller to av kategoriene under)?

- Hverdag
- Presto
- Psykisk Helse
- Scrapbooking

- Tanker og meninger
- Trening/kropp

  • Bloggadresse eller mailadresse s jeg fr kontaktet deg!

Trekker vinneren p sndag. Lykke til!!:)




Matpakken blir s god med litt planlegging!

Det er vel kanskje flere enn meg som nettopp har startet p skole eller jobb etter ferien?

Matpakken kan virke trr og kjedelig p kjkkenbenken hjemme, s kantiner/kiosk/caf/butikker kan fort friste mer.



Jeg selv er ikke noe frokostmenneske, og min dag starter med dusj og tur med bikkja. Motivasjonen til smring av matpakke om morgenen er ikke eksisterende. Nr jeg generelt ikke er glad i brd, s frister heller ikke brdskiva med ost som har vrt i matpakken de siste 4 timene s mye heller...

Men lsningen er nr, og lsningen er enkel! FORBEREDELSE er nkkelordet!
S for innspirere dere n p kvelden, s skal jeg dele min forberedelse!


Min plan for morgendagen (og kanskje torsdagen ogs hvis ikke Sveinung ogs tar seg en matpakke) er salat.
I kveld har jeg da skjrt opp salat, agurk og cherrytomat, lagt i sm bokser og satt i kjleskapet.

I tillegg har jeg kokt egg, stekt en kylling som jeg har kjlt ned, skjrt opp og puttet i en boks og satt i kjleskapet.

S i morgen har jeg alts

  • Oppskjrt salat
  • Oppskjrt agurk
  • Oppskjrt cherrytomat
  • Oppskjrt kylling
  • Ferdigkokte egg
  • Revet ost
  • Mais
  • Og peantter. (Peantter er faktisk steike godt i salat!)

S i morgen tidlig kan jeg bare plukke litt forskjellig til matpakken min, og vips, s har jeg en fersk salat til skoledagen!:)

Planlegger du matpakken din?




Dagens smil?:)

Hper dette bildet fikk flere enn meg til trekke p smilebndet!



Dyrk deg selv!

Vil fokusere p oss kvinner i dette innlegget...

Vi kvinner jobber veldig hardt for innfri alle forventningene som samfunnet har til oss.

I tillegg til vre forbilde for barna vre og vre gode husmdre, skal vi ogs prestere i forhold til utdanning og jobb. Karrierekvinner har blitt et begrep som brukes ofte, og det sier en del om hva som forventes av kvinner i arbeidslivet.





Det er lett f drlig samvittighet og skyldflelse nr det forventes ting fra flere kanter.
P flere omrder kan det vre lett f drlig samvittighet, og jeg vil nevne noen:

- De gode hjemmelagde middagene blir erstattet med ferdigmat fra fjordland.
- Jobb/skole tar for mye tid.
- Vi skal se veldig bra ut.
- Vi spiser ikke sunt og variert nok.
- Vi trener for lite.
- Vi har for lite tid til venninnene vre.
- Vi er ikke flinke nok til flge med p barnas fritidsaktiviteter.
- Huset er ikke plettfritt til enhver tid.
- Vi har ikke tid til stille opp for andre s mye som vi nsker
OSV OSV...

Det er ikke rart nr det er s mange forventniger at man fler at man ikke strekker til.





Jeg var innlagt p allmennpsykiatrisk avdeling fra november 2009 til mars 2010, og det var en episode som fikk meg til innse veldig mye...
Jeg skulle hjem til familien min og feire jul, og jeg gruet meg skikkelig.
Jeg var livredd for forventningene deres, og var overbevisst om at de tenkte "n har hun vrt der en mnd, s n m hun vel vre frisk snart".

Dette var ikke realiteten i det hele tatt, og jeg lrte at de forventningene jeg har til meg selv er mye hyere enn det andre har og det jeg tror andre har!

S hva kan vi kvinner gjre nr drlig samvittighet og skyldflelse over at vi ikke strekker til tar overhnd?
Mitt beste tips er: DYRK DEG SELV!
Det er lov vre skikkelig egoist og sette seg selv fremst.





Sett av noen timer en dag i uken til pleie deg selv. Om du tar ansiktsmaske, trener, leser en god bok eller ser en film er ikke nye. Det viktigste er at du koser deg, og gjr det DU har lyst til!




Gutter liker formfulle damer - en lgn vi forteller oss selv

I den siste tiden ser jeg argumentet om at 'mannfolk liker formfulle damer best' bli brukt i mange sammenhenger.
Og for vre helt rlig, s tror jeg dette er en lgn vi kvinnfolk forteller oss selv! Ikke minst handler det nok mye om ke selvtilliten til oss som ikke har modellkroppen.

Selv er jeg ikke tynn. Jeg er ikke godt trent. Jeg er av typen som har "litt ekstra" p kroppen. Jeg har fettet p de helt feil plassene, og fler selv at jeg er ganske uproporsjonert i forhold til hyde og vekt. Selv vil jeg betegne meg som rund/lett overvektig. Men det er jo klart at ordet formfull hres mye bedre ut. Og i hvertfall siden "alle" gutter liker formfulle jenter best!

Dette bildet er et bilde som gjr meg trist. For hvem har rett til si at modellen til hyre ikke er "hot"? Jeg synes bildet av modellen til hyre er trist, for man kan vel tenke seg til at i en slik bransje er presset ganske stort, og mange blir syke. Uavhengig om man er syk eller ikke, s er det vel ingen som nsker f kroppen sin publisert p nett med overskriften NOT?

Og hva er det egentlig med oss kvinnfolk som ikke klarer takle at andre jenter ser bra ut? Gud forby at en jente som trener og spiser riktig legger ut bilde av seg selv i en bikini. Da er hun fort alt for tynn, eller en skikkelig hore. Vi som ser bildet prver vre frst ute til fortelle at "Men gutter liker formfulle jenter"!
Hva er egentlig formfull? Slik jeg ser at det ordet blir brukt, s er det ofte bare et annet ord for lubben.

Og mens vi sitter i sofaen med potetgullskla plantet i fanget med god samvittighet (for alle menn elsker jo formfulle jenter), kan faktisk bde kjresten din, broren din, og kompisen din like synet av dette:

Ja, det er faktisk mulig at noen kan like synet av Cameron Diaz, til tross for at hun ikke er formfull!

Spr du meg, s er det mange kropper jeg heller ville hatt enn min egen. Og jeg vet at jeg lyver for meg selv nr jeg mener at alle gutter liker min "formfulle" kropp bedre enn trente damer med pupper og hofter i behold.

Jeg vil avslutte innlegget med fire viktige punkter.

1. Jeg har aldri i lpet av dette innlegget sagt at noen kropper er penere eller styggere enn andre. Jeg synes de peneste kroppene er de som damer og herrer tr vise frem. Selvtillit er alfa omega!
2. "Gutter liker formfulle jenter" er lgn! Gutter liker forskjellige jenter i forskjellige fasonger, akkurat som vi jenter liker forskjellige fasonger p vre gutter.
3. Det at "gutter liker formfulle jenter" er ingen unnskyldning for sitte i sofaen og spise snop hele dagen. Det viktigste er at du finner en som synes du er fin.
4. Du har lov til vre enig, uenig, glad, forbannet, oppgitt, frustrert, lattermild eller likegyldig til dette innlegget. Men la meg gjerne hre hva du mener!




En dag uten trening er en dag uten mening?

I s tilfelle har jeg hatt en del meningslse dager...

Men n vil ting endre seg! I dag sa jeg nemlig opp medlemskapet mitt p Friskhuset!
Joda, for etter ha vrt stttemedlem nesten det siste ret valgte jeg si opp. I sommer startet jeg trening hjemme. Og bde kondisjon og styrke blir gjort hjemme i stuen. Som nevnt tidligere har jeg gtt ned 6 kilo i sommer:)

I dag etter min frste skoledag (som varte nyaktig 1 time og 15 minutter), valgte jeg belnne meg selv med en gave!
Yogamatte er endelig i hus!!


Rsa er den ogs, og 175 lang, selv om det overhodet ikke ser slik ut;)

Trener du?
Hva/hvordan trener du?




Depresjonens egoistiske ansikt. (Personlig)

De som har lest denne bloggen vet at jeg har slitt noe psykisk, og at jeg har hatt noen innleggelser bak meg.
I dette innlegget vil jeg fortelle litt om den egoistiske siden ved en depresjon.


Alt som skrives i dette innlegget er kun basert p personlige erfaringer!!

Jeg har vrt gjennom noen dype depresjoner i lpet av livet mitt.
Nr jeg snakker om depresjoner, er det ikke snakk om at jeg ble lei meg fordi jeg ikke kom meg p den festen jeg nsket, ellerat jeghar gtt opp i vekt og at yndligsbuksen ikke passer lengre.
Nr jeg snakker om depresjon i forhold til dette innlegget, snakker jeg om negative/tunge flelser som tar s overhnd i hverdagen at jeg ikke nsker st opp om morgenen, hverdagslige ting blir et enormt ork (det sette p en maskin med klr er et helvette, fordi jeg vet at jeg m henge opp klrne, og brette de sammen senere), jeg mister energi og livslyst, og baller meg selv inn i destruktive tanker.

Negative tanker om meg selv, min situasjon og verden er veldig fremtredende.
I tillegg kommer de EGOISTISKE tankene.

- Det er ingen som har det s vondt som jeg har det.
- Det er ingen som forstr hvordan jeg har det.
- Det er ingen som har vrt igjennom det jeg har vrt igjennom.
- Det er ingen som er s trist som jeg er.
- Det er ingen som er s redd som jeg er.
- Det er ingen som noensinne vil oppleve ha det s ille som jeg har det n.

Nr jeg er i dypet av en depresjon er jeg ogs veldig selvmotsigende. For i tillegg til tenke alle disseegoistiske tankene, psyker jeg meg selv ned, og fr drlig samvittighetFORDI at jeg har disse egoistiske tankene.

- Det er dessverrenoen andresom har det s vondt som jeg har det.
- Det er dessverre noen andresom forstr hvordan jeg har det.
- Det er dessverre noen andre som har vrt igjennom det jeg har vrt igjennom.
- Det er dessverre noen andre som er s trist som meg.
- Det er dessverre noen andre som er s redd som meg.
- Og det er dessverre noen som vil oppleve ha det like ille/verre enn meg n.

Men selv om det er veldig motsigende tanker, tar oftesykdommen fort overhnd p de egoistiske.
Andre har det ikke ille nok, de er ikke syke nok, de har ikke krav p den behandlingen jeg trenger, osv.

For nevne et eksempel:
Da jeg var tvangsinnlagt p akuttposten p NPS, var det en dame der som var psykotisk. Slik jeg forstod det hadde ektemannen gtt fra henne, og plutselig hadde det tippet helt fullstendig over for henne. Hun hadde til og med samtaler med eksmannen gjennom TV'en.

Og dere kan tro jeg var sint!
Var liksom det alt som var hennes problemer?
Hun hadde mistet mannen sin?
Hun skulle bare visst!
JEG som har en pappa som havnet i rullestol en mned fr jeg fylte 9!
JEG som har vrt utsatt for overgrep!
JEG som har flelser og tanker jeg ikke vet hvor kommer fra, og som jeg ikke klarer kontrollere!
JEG som ikke nsket leve lengre, men plutselig ble nektet bestemme over egne valg!
JEG som har det verst i HELE VERDEN!
Og her kom HUN, og tok opp en plass p psykiatrisk avdeling fordi mannen var gtt fra henne?
FORKASTELIG!!

I ettertid skjnner jeg jo at jeg selvflgelig ikke visste hele historien hennes.
For alt jeg vet kunne hun ha mistet jobb, unger og hus samtidig som skillsmissen?
For alt jeg vet hadde hun opplevd mye av det samme som meg, men skilsmissen fikk det til renne over?
Men nr jeg var s syk som jeg var da, s jeg bare mine egne behov og problemer.
Jeg levde i en boble, der hele verden dreide seg om meg, hvor vondt jeg hadde det, og ikke minst hvor sm alle andres problemer var.

Heldigvis har jeg blitt bedre p se flere sider av en sak n, selv nr jeg er drlig.
Men selvflgelig tar tankene overhnd noen ganger, og jeg tenker de samme gamle egoistiske tankene...
Nemlig det at ingen har det s ille som meg, og at alle andres problemer kun er bagateller i forhold til mine.

Nr jeg er "p stasjon", som jeg er n, erdet veldig skummelt og tungt se tilbake p slike situasjoner og tanker. I hvertfall nr jeg vet at de en eller annen gang kan innta meg igjen...
Det skal ogs sies at jeg har blitt mye bedre takle drlige perioder n enn tidligere! Og jeg hper jeg aldri trenger bli s syk og egoistisk som det jeg tidligere har vrt.




LilleGr har ftt yngel!


Pappaen verst og mammaen nederst.

Fr vi reiste i bryllup s var den ene guppyen vr smellfeit. Hun var helt firkantet, s jeg fikk kjpt et yngleakvarium som jeg puttet henne i. Jeg vet jo at dette kan fre til stress for moren, men jeg gjorde dette fr fdselen, og jeg tok bare yngleakvariet ned i karet mitt, og lftet det opp under henne. Tror ikke hun skjnte s mye;)

Jeg var jo veldig bekymret for at hun skulle ftt ungene mens jeg var borte og kanskje hadde spist opp alle. Men heldigvis var de sm falt ned gjennom rillene, og l under moren. N nr jeg kom hjem, s tok jeg ut moren og fjernet rillen. S er de i hvertfall trygg for den andre fisken.

Ser dere smfiskene?:)


Men n kommer mitt sprsml til dere. Hva gjr jeg n?
Ganske logisk nsker jeg ikke slippe de ut med de andre fiskene da det er lite gjemmeplasser i karet mitt.
Forelbig er det sikkert greit for de vre der de er, men jeg synes det er s skittent der etter de dagene moren var der. Burde det rengjres, fylles p med sand?
Er det noen av dere som har noen tips til hvordan jeg kan ivareta de ste sm?:)



Bilder fra bryllupet!&lt;3

P fredag reiste jeg til Brnnysund for se mitt sskenbarn Andr si ja til sin vakre Maria!
Jeg hadde likevel forhndsskrevet noen innlegg for dere som har blitt postet i lpet av disse dagene, s etter at dette er postet skal jeg g igjennom kommentarer og meldinger, slik at dere fr svar fra meg:)

Velkommen til bildedryss fra bryllupet!


Lillesster gir neglene et siste finpuss fr kirken:)


Meg og lillesster p tur til kirken. Noen som synes vi er like?:)


Andr har endelig ftt sin Maria<3


Kakeskjring


S fine sammen<3


Pappa tok ansvar for Maria utp kvelden:)

Det var et nydelig bryllup. God stemning. Nydelig mat. For mye drikke. Fantastisk live musikk. Flotte folk. Rottem-slekta. Et vakkert brudepar<3
Det har vrt en lang og fin helg, og jeg er veldig klar for senga ganske snart. Begynner jo tross alt p skole i morgen!

Jeg ser at det er veldig f bilder av meg her. Kombinasjonen er at det var jeg som holdt bde kamera og vinglass, s det ble litt glemt bort. Mamma har en del p sitt kamera, og hvis hun fikk med seg at jeg svingte pappa i rullestolen, s kommer det selvflgelig ut her;)

Ha en strlende kveld/natt




Skyldflelse etter seksuelle overgrep

Hvor kommer denne skylden fra. Og hvorfor er den der?
Skyld etter overgrep skal jo ikke legges p offeret, og i hvertfall ikke nr det gjelder barn. Et barn er jo ikke skyld i at en voksen trkket over alle grenser!

Jeg er selv et overgrepsoffer.

Et offer etter at en voksen mann gjorde ting han overhodet ikke burde gjort mot et barn.

Det frste overgrepet skjedde da jeg var 11, og det andre da jeg var 14. Samme gjerningsmannen.




Det er ikke rettferdig at det er jeg som skal slite s mye i ettertid.
Det er ikke rettferdig at det er jeg som fortsatt har mareritt nesten 11 og 8 r etter disse hendelsene.
Det er ikke rettferdig at det er jeg som har vrt s plaget at jeg ikke har klart fullfre vgs i en alder av 22.
Det er ikke rettferdig at det er jeg som fortsatt gr rundt og er redd for hva denne mannen kan finne p gjre den dag i dag.
Det er ikke rettferdig at det er jeg!

Like etter det frste overgrepet hadde jeg utrolig mye skyldflelse.
Jeg skulle aldri satt meg inn i den bilen, selv om at han sa at han kjente pappa.
Jeg skulle lpt mens jeg hadde muligheten.
Jeg skulle gjort mer motstand.




Det er kanskje naturlig at dette er tanker hos ei lita jente p 11?
Et 11 r gammelt barn som ikke forstr hva hun har gjort galt siden noe s grusomt kunne skje.

Men hvorfor plager skyldflelsen meg fortsatt den dag i dag?
Jeg VET at det som skjedde ikke var min skyld.
Jeg VET at nr noe slikt skjer er det ikke barnet sin skyld at dette skjer.
Jeg VET at det er han som burde skamme seg og vike unna hvis jeg mter han p gaten p hjemstedet.
Jeg VET at det var han som gjorde noe galt, og ikke jeg!




Likevel er jeg ofte plaget med tankene om hva jeg gjorde feil, og hva jeg kunne gjort annerledes.
Likevel er det skyldflelse som jager meg om natten i drmmene mine. Enten at jeg fortsatt er den samme dumme lille jenta som ikke gjr nok motstand, som ikke lper nr hun har muligheten, som ikke tar andre valg enn de som ble tatt den gang da. Eller at det skjer grusomme ting mot andre mennesker takket vre meg.
At jeg valgte ta de med til et sted der det skjer vonde ting, at jeg introduserer dem for mennesker som gjr de vondt.




Hvorfor all denne skyldflelsen?
Nr er det p tide at den forlater meg, og fester seg der den hrer hjemme?
Det er kun en plass den flelsen burde vre - hos gjerningsmannen.



Tenk deg om fr du legger ut bilder av barn p nett!

Frst og fremst vil jeg si at jeg kan forst at foreldre er kjempestolte over barna sine.
De fleste foreldre synes ogs (forstelig nok) at barna deres er verdens skjnneste unger, og jeg har full forstelse av at foreldre vil dele bilder av gullungen med alle venner p facebook og alle ukjente p blogg.no.


Selv har jeg ikke barn.
Men jeg har en hund. Selvflgelig er jeg verdens stolteste matmor, og vil selvflgelig vise alle hvor fantastisk nydelig "babyen" min er.

Jeg har lest diverse mammablogger her inne, og sant skal sies; mange legger ut utrolige sjarmerende og morsomme bilder av barna sine.

MEN jeg kommer ogs over flere bilder som provoserer meg, og gir meg direkte bakoversveis.
Og jeg klarer ikke fatte og begripe hvorfor foreldre legger ut bilder av bleieskift, lillegutt som leker med tissemann, pottetrening, osv osv.

Du vil jo ikke legge ut bilder av bestemoren din som blir skiftet p p sykehjemmet, men med barn er det greit?
Du vil vel heller ikke legge ut bilde av bestemoren din som er s syk at hun ikke klarer spise ordentlig selv, og dette kanskje resulterer i grt i hele ansiktet, men med barn er det greit?

Jeg vet at nakenhet er helt naturlig, men jeg personlig ville aldri lagt ut bilder av barnet mitt nakent i et plaskebasseng om sommeren.
Mest sannsynlig ville jeg selvflgelig tatt bilder av ungen som koste seg i vannet i sommervarmen, men disse bildene ville jeg ogs forbeholdt familiealbumet.




Det er viktig tenke p at det som legges ut p nettet ikke forsvinner s fort heller.
Og hva skjer den dagen barnet ditt begynner p skolen, og klassekameratene tilfeldigvis kommer over et bilde der barnet ditt danser nakent i hagen som 5 ring?
Og hva med pedofile som saumfarer nettsider etter akkurat slike bilder?
Enkelte blogger jeg har vrt inne p er dessverre et eldorado for pedofile...

Jeg hper alle sammen kan tenke seg om to ganger om hvile bilder de legger ut av stolthetene sine.

(Og ja, som dere ser er bildene i dette innlegget av lettkledde/nakne "barn", funnet p google, men som dere ogs ser er dette kun tegninger, og ingen barn kan linkes opp til disse:)




Lr lykke av hunden!

Vi har vel alle noe lre av vre firbeinte venner, og jeg er ganske heldig som har vakre Presto i livet mitt!<3


  • Nr noen du elsker kommer hjem, lp alltid og mt dem.
  • La alltid flelsen av frisk luft mot ansiktet vre grunn nok til ekstatisk lykke, og nyt den enkle gleden det er g en tur.


  • Ikke bit, det holder knurre.
  • La andre f vite det hvis de trenger inn p ditt omrde.


  • Lp, hopp og lek hver dag.



  • Ta en hneblund n og da, og strekk p deg fr du str opp.
  • Nyt den oppmerksomheten du fr, og vr ikke redd for andre mennesker berring.


  • Hvis det er varmt ute, ta en pause innimellom og legg deg p ryggen i gresset.
  • Nr du er glad, dans rundt og rist p hele kroppen.


  • Uansett hvor ofte du fr kjeft - ikke blir furten. Lp tilbake med en gang og bli venner igjen.
  • Vr lojal.


  • Prv aldri late som om du er noe du ikke er.
  • Hvis det du vil ha ligger nedgravd, grav til du finner det.



  • Nr noen har en drlig dag: Vr stille, sett deg i nrheten og tilby trst gjennom bare vre nr.



Hjemmelaget gratulasjonskort!



Sliter dere i forholdet? F baby!

Etter at den store forelskelsen har lagt seg kommer hverdagen, og det er da man finner ut om man elsker hverandre nok til fortsette under stress med skole, jobb, konomi osv.
De fleste opplever at forholdet av og til kan g litt opp og ned, noe som er helt normalt. Men noen ganger er det lange perioder med krangling og uenigheter, og flelsene blir kanskje ekstra sterke nr man klarer ordne opp og ha det like fint som man hadde det i starten et par dager! Men hvis det fort bryter ut nye krangler og drlig stemning, da kan vel kanskje disse tipsene hjelpe p forholdet?



Forlov dere!


Etter forlovelsen kommer dere til fle en lykkerus! Og det er jo ingen bedre mte vise vennene p facebook at dere er det perfekte par (og at denne gangen er det serist, til tross for at dere har gtt fra single til i et forhold 5 ganger det siste ret...) ved endre sivilstatus fra forhold til forlovet!

Nr denne lykkerusen gr over, hverdagen er tilbake og dere er misfornyde med dere selv og hverandre, og kommunikasjonssvikt og krangler overtar livet deres er det p tide g videre!


Gift dere!

Vi alle vet jo at selve redningen p et vanskelig forhold er gifte seg! Da blir forholdet automatisk mer serist, og dermed blir man jo ogs lykkeligere!:) Det er ikke like lett g fra hverandre heller da ting ofte m deles ved en skilsmisse. Dette er selvflgelig nok et pluss i boken!

Men etter hvetebrdsdagene og bryllupsreiser, kan hverdagen nok en gang bli tung og vanskelig. Heldigvis finnes det enda en redning for berge forholdet!


F barn!

Det er vel ingenting som er bedre for et skrantete forhold en sette et "kjrlighetsbarn" til verden? Bare se for dere den lykkelige familiekosen, og alt det fine med ha en baby i hus! Vkenetter og mindre tid til hverandre er jo bare en fordel hvis dere uansett krangler s mye, eller hva?
Og husk, hjalp ikke "kjrlighetsbarnet" s mye dere nsket, er det lov f en unge til!


Gratulerer! Dere er n ulykkelig gift og har p toppen av det hele kanskje ulykkelige barn!


Fordelen er jo at drama p skolen og hverdagen til barna ikke blir noe i sammenligning til hva dere har hjemme! Ungene er alts rustet til mistrives flere steder, og kanskje de ogs fr seg hye gode utdanninger siden de allerede som sm mtte jobbe som fredsmekler mellom mor og far?:)


Hva synes dere om disse "redningstrategiene" for parforhold?




Jeg har en kropp som en Gud!

Og ikke hvilken som helst Gud;)

Tffe t-skjorten!


N har jeg faktisk gtt ned 6 kilo siden jeg kjpte den i Budapest for 2 mndr siden, s jeg fr bruke den mens jeg fortsatt kan;)




Jeg ER psykisk syk - Jeg HAR en psykisk lidelse

Akkurat dette er en veldig viktig problemstilling for meg, og noe som virkelig engasjerer meg.Hva er egentlig forskjellen p vre psykisk syk og ha en psykisk sykdom, tenker sikkert mange...

Kanskje det ikke er noe forskjell?

Personlig s har jeg diagnosene PTSD og bipolar lidelse 2.
Men er jeg bipolar, eller har jeg bipolar lidelse? Og hvorfor er dette s viktig for meg?


Meg p en drlig dag.



Meg p en god dag:D


Jeg mener generelt at vi alle sammen er mennesker. Vi er forskjellige individer med forskjellige personligheter.
Tar jeg p meg en fin kjole, s nsker jeg gjerne at folk skal se Signe med kjolen, og ikke kjolen med Signe.
Jeg som menneske er vel viktigere enn kjolen jeg har p meg?

P samme mte synes jeg det er veldig viktig at folk ser Signe med diagnosene, og ikke diagnosene med Signe.

Jeg er s mye mer enn bare diagnoser.
Jeg har en flott kjreste, mange gode venner, en fantastisk familie, og en nydelig hund p snart 2.5 r... Jeg er iherdig Bod/Glimt supporter. Jeg liker scrappe, strikke, trene, g tur og vre sammen med personer jeg er glad i.
Er ikke disse tingene mye viktigere enn hvilke diagnoser jeg brer p?

Samtidig mener jeg at penhet rundt psykisk helse er viktig.
Det er ingen skam ha det tungt i hverdagen. Det er ingen skam fle at man ikke mestrer alt man "burde" mestre. Og det er heller ingen skam ha en eller flere diagnoser. Det er nemlig ikke diagnosene som avgjr hvem du er som person.

S hvorfor reagerer jeg nr folk spr om jeg er bipolar? For jeg er jo det...?
Jeg fler at et slikt sprsml fr meg til hres mere syk enn det jeg faktisk er.
Hvis man kjenner en person med kreft, s kaller man jo ikke dette mennesker en kreftpasient.

S nr folk spr om jeg er bipolar, s er gjerne svaret de fr - Jeg HAR en bipolar lidelse.

Hva synes dere om dette? Stigmatiserer/dmmer man folk hvis man sier de er en diagnose/sykdom?
Eller er dette bare en helt tilfeldig mte snakke p?




Barndp

P sndagen var jeg i barndp til nydelige William Andr<3

Tenk at jeg var s heldig som ble spurt om vre gudmor til det lille gullet.

Meg og gullet tatt p dpsdagen.

Jeg lagde bordkort til dpen, og lys med bilder p.

Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder av de originale bordkortene jeg lagde, siden dette bare var en kladd for hre om at moren var fornyd;) Der det er bilde av en engel var det bilde av William, og der det str mamma, s ble det skrevet fra data for f det penere.

Lysene jeg lagde<3

Det var en veldig fin dp, og jeg er veldig glad som fikk ta del i den.


Ingrid og William

Ingrid og William skal vre med i sesong 10 av unge mdre som blir sendt p TV fra hsten av. Du kan beske bloggen hennes HER!!!






DISSE 4 KATTUNGENE BLIR AVLIVET INNEN MANDAG!!



I det siste har jeg sett svrt mange innlegg p sosiale medier, hjemmesider, finn.no osv, med overskrifter som denne: DISSE STE KATTUNGENE BLIR AVLIVET P MANDAG HVIS INGEN KAN TA VARE P DE!!
Samt et bilde av noen helskjnne kattunger under.

Og, ja, jeg kjenner et stikk i hjertet av at sm dyr p noen f mneder ikke skal f mulighet til utforske livet. Men samtidig kjenner jeg et stort sinne og frustrasjon over katteeiere som lar dette skje!

Hvis man ikke har planer om avle videre p katten, med potensielle kjpere, HVORFOR blir ikke katten kastrert/sterilisert? Katter er tross alt selvstendige dyr som gr ute og mter andre selvstendige katter. Og nr disse dyrene er ute p ferd og mter hverandre kan det ende i parring, og noe som frer til unskede kattunger!



Og nr slike annonser (der eierne truer med avlive de ste sm hvis de ikke fr et hjem snarest!) oppstr, er det mange blthjertede mennesker som velger ta dette dyret inn til seg! Og for all del, ALL RE til de menneskene som kan tilby pusen et godt og trygt hjem i alle r fremover!!! Men hva med de menneskene som tar i mot pusen p ren impuls, og plutselig ikke kan ha den om et r, eller nr sommerferien kommer? For vi aller fleste har vel hrt om kattehjem som er sprengfulle i sommerferien, og katter som blir forlatt ute nr familien drar p ferie...
Det m faktisk ligge en del tanker og planlegging bak det skaffe seg et dyr. Det er faktisk et levende vesen du skal ta ansvar for i mange r fremover!



Kattunger er som de aller fleste dyreunger veldig ste. Men man m huske p at kattunger en dag blir voksne katter, og nsker du ha en katt som kanskje ikke er s leken og morsom lengre nr den blir stor?

For mange som fr kattunger er det dessverre en (veldig drlig!) utvei ta livet av de sm nstene. Enten p egenhnd, eller ved hjelp av dyrlegen.

"Dessverre" er ofte kattunger gratis, noe som gjr at det er veldig enkelt ta i mot en katt der og da uten s mye planlegging og tanke bak annet enn at pusen er st...

Alle mennesker der ute: Vr s snill! Tenk dere om!
* Er du villig, klar, og har konomi, evne og lyst til ta vare p en katt i mange r fremover?
* Har du tid, kjrlighet og ressurser til det nye familiemedlemmet?
* F pusen din chippet! S er det mulig f den tilbake hvis den blir borte.
* Kastrer hannkatten din, og steriliser hunnkatten hvis du ikke har planer om avle videre (feks ved rasekatter).
* Srg for ha noen i bakhnd til kattepass hvis du har behov for reise bort en periode.
* Og hvis uventede kattunger er p vei; prv finne trygge og gode hjem til de s fort som mulig, slik at de har hjem komme til nr de er leveringsklare!




Alle bildene er hentet fra google, og nei, jeg har ingen kattunger som kommer til bli avlivet p mandag!




Kvinnen har ansvar for prevensjon dersom hun ikke vil bli gravid!

I dette innlegget vil jeg sette sprsmlstegn ved innleggets overskrift!

nsker ta opp dette temaet, da prevensjon er et veldig viktig tema i dagens samfunn. Siden veldig mange har samleie for nytelsens skyld, og ikke for lage barn er det veldig viktig beskytte seg. Men et sprsml som ofte kommer opp er hvem som har ansvar for beskytte seg.
Det virker som om mange menn mener at det er kvinnen som ene og alene har ansvar for prevensjon, siden det er hun som kan bli gravid. Men man m jo vre 2 for danse tango, og kanskje ogs 2 for srge for prevensjon?



Jeg regner med at det er flere enn meg som har hrt historier om jenter som har "lurt" p seg en unge i det et forhold har begynt rakne i hp om beholde kjresten? Eller jenter som har blitt gravide etter et one night stand selv om hun sa at hun gikk p pillen? Fortvilede gutter som plutselig skal bli far, fordi jenta ikke tok det ansvaret hun skulle?

Min mening om lure en gutt ang. sitt bruk av prevensjonsmiddel er direkte respektlst. Bde i forhold til gutten og det barnet som kan komme til verden. Jeg synes dette er noe av det styggeste og mest patetiske man kan gjre! Det si at man bruker prevensjon, nr dette bare er tull synes jeg er helt forkastelig!



Samtidig er det jo andre ting enn bare en uplanlagt graviditet som er en "farene" ved ubeskyttet sex. Jeg tror det er flere enn meg som har hrt fra skole, helsesster, nettsteder osv at kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot kjnnsykdommer? Og hvem har ansvaret for at kondom blir brukt under et one night stand? Jeg vil si begge! Som gutt har du ansvar for beskytte deg selv og andre mot kjnnsykdommer og uplanlagte svangerskap, og som jente har du ansvar for at gutten tar p seg regnfrakken og tar dette ansvaret!
Og jeg vet at de fleste one night stand skjer i beruset tilstand, men er virkelig det vre dritings en god nok grunn til droppe beskyttelse av seg selv og andre?

Og hvorfor er det s mange gutter som har den holdningen at, hun kan jo bare ta en angrepille?



Nr man er i et fast forhold er det ofte jenta som har ansvar for beskytte seg, av forskjellige grunner. Prevensjonsmiddel for jenter er ofte billigere enn kondomer ved flittig bruk. Og man slipper ha kondomer tilgjengelige til enhver tid. P-spryter, p-ringer osv gjr at man ikke trenger tenke p ta en pille til et fast tidspunkt daglig, og nr lystene tar overhnd trenger man ikke lete frem et prevensjonsmiddel.

Men nr jenta str for prevensjonsmiddelet, er det fortsatt hennes ansvar alene srge for beskyttelse?
Er det rett kreve at gutten tar ansvar med minne henne p sette inn en ny p-ring eller ta pillen sin?
Og skulle det ikke bare mangle at gutten er med p finansiere prevensjonen?



Jeg lurer p hva dere lesere synes om dette?
Hvem har ansvar for prevensjonen, bde i et forhold eller i et one night stand?
Hvem burde ha ansvar for bruke prevensjon?
Og hvem har da igjen ansvar for betale for prevensjonen?




Velkommen!

Velkommen til min nye blogg!

Noen av dere kjenner meg kanskje igjen fra signerd.blogg.no eller siroda.blogg.no?
Jeg kommer til poste noen av innleggene som har vrt p disse tidligere bloggene som angr mine meninger om diverse.
Likevel hper jeg at bde gamle og nye lesere nsker flge bloggen min!



Les mer i arkivet Oktober 2012 September 2012 August 2012
Signe

Signe

22, Bod

Jeg heter Signe. Bor i Bod med hund og samboer. Mine interesser er fotball, psykisk helse, scrapbooking, film, data, trening og hunden min. For tiden gr jeg p skole der jeg skal fullfre vgs etter lang tid med sykdom.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits